Best den gang da
DeLillos og 80-tallet er for evig knyttet sammen. Men det betyr ikke at man bør ta turen dit igjen.
DeLillos'85
Suser videre
Sonet/Universal
For å ta det første først. DeLillos'85 er ikke helt det samme som deLillos. Laget fra den gang bandet gikk på epleslang i Oslos bedre strøk er nemlig ikke slik det er i dag.Den gang var verken Lars Lundevall eller Øystein Paasche med, det var Rune Peder Lindstrøm som trakterte trommene.
Og for å mimre litt om de gode gamle dager trommet Lars Lillo Stenberg sammen originalbesetningen, og laget «Suser videre». DeLillos debutplate heter «Suser avgårde».
Men mens «Suser avgårde» inneholder udødelige klassikere som «Tøff i pysjamas», «Min beibi dro avsted», «Finnes det en kvinne» og ikke minst tittelsporet, finnes ingen slike låter på «Suser videre».
Etter min mening er de aller fleste av deLillos plater godt over par. Mens omtrent halvparten av en utgivelse er greie låter, er den andre halvparten materiale for samleutgivelser. Slik er det ikke denne gangen.
«Suser videre» inneholder kun feil halvdel, for å si det slik. Det er gode sanger, fulle av banal, men sann og ektefølt livsvisdom, fine melodier og den sedvanlige musikalske kvalitet vi forbinder med deLillos. Men det lille ekstra mangler.
Variasjon, fantastiske melodier, driv, lekenhet og overraskelser uteblir, og gjør deLillos'85 til et band vi neppe hører mer fra. Men artig utgivelse, takk skal dere ha.
«Suser videre» er en utgivelse for fansen av deLillos, som vil ha den av nysgjerrighet. Er dette ditt først bekjentskap med bandet er min anbefaling å velge noen av de tidligere utgivelsene før denne.