Ben er bra
Ben Harper kiler godt i øregangene nok en gang.
Ben Harper
Both sides of the gun
EMI
Det er nesten litt kjedelig å høre på Ben Harper igjen. Mannen gjør det liksom om og om igjen, lager bare bra plater.
Folk sier om Harper at han ikke kan settes i bås, og at han er helt unik. Det er naturligvis bare tull. Fyren spiller bare på flere strenger enn mange andre musikere, og i tillegg har han talent.
«Both sides of the gun» er en dobbelplate. Den første plata består av rolige folkeballader fullstappet av stemning, melodier og solid håndverk fra begynnelse til slutt.
Den andre er mer funky og rocka og henter kanskje vel mye inspirasjon fra The Rolling Stones, men ikke så det er plagsomt. Harper låner i grunnen både her og der gjennom begge albumene.
Tross to plater og 18 låter tikker «Both sides of the gun» inn på drøye timen, og sørger dermed for hyppige låtskifter, stor varisjon og høyt tempo.
Det er et bra trekk av Harper, som har produsert plata selv, å dele de rolige låtene fra de mer rocka. På den måten får du som musikkjøper både i pose og sekk: Rockeplata som kan funker på fest, og den rolige kan du bruke til en romantisk middag eller en kanskje i kompaniskap med en god bok ...
Utgivelsen får et DIGERT minus for EMIs håpløse kopibeskyttelse som gjør at jeg ikke får lagt plata på iPoden min, men er ikke det viktig anbefaler jeg «Both sides of the gun» på det varmeste.