Beirut med hodet over vannet
Amerikanske Beirut skulle gjøre det godt igjen etter fjorårets Øya-avlysning. Det klarte de så vidt
Ledet av Zach Condon skulle amerikanske Beirut på Øyafestivalens siste dag gjøre godt fjorårets avlysning.
Med sine trompeter og strenger var det lite å si på fremførelsen av de Balkan inspirerte poplåtene. Det var så disiplinerte at man kunne mistenke dem for å gå på autopilot. Det til tross, de trillet ut den ene kjente låten etter den andre og leverte slik sett varene.
Men selve konsertopplevelsen ble delvis ødelagt av en oppstykket fremførelse, der lange pause mellom hver låt ikke akkurat trakk publikum med, opp og frem.
Hadde sola skint, kunne nok opplevelsen blitt en annen - og bedre. Beirut kunne trengt solskinn, lyst meksikansk øl og slækk for å nytes best. Men det fikk de ikke, og da glapp det delvis.
For uten solstrålene klarte ikke amerikanerne å heve seg selv heller. Publikum ble stående og vugge i takt, mens gutta selv stort sett holdt småpraten seg imellom - sjarmerende som de likevel er med sin guttethet og kjeitete smil.
Minst like imponerende var publikum, som nektet å gi seg før siste trompettone, til tross for at sølehelvetet allerede i flere timer hadde gjort sitt for å drepe festivalgnisten.