Behagelig luftslott
...men ikke så mye mer fra Air.
Air
Pocket Symphony
Virgin
Det er litt underlig å skrive det, men det føles nok nå. Selv om jeg egentlig er fan av våre elegante franske venner, blir jeg nærmest litt slapp, og i hvert fall døsig, av denne dosen med valiumdreven koseelektronika.
Stemningsmessig er den ikke så langt unna albumet som duoen produserte med Serge Gainsbourgs datter Charlotte. Ikke bare er den spilt inn i samme tidsrom, den byr også på de samme gjestene.
Både Pulps Jarvis Cocker og Divine Comedys Neil Hannon dukker nemlig også opp på vokal på sine respektive låter her, og gudene skal vite at også disse to er absolutte favoritter i undertegnedes kartotek.
Likevel blir dette for uspennende i all sin bedagelige behagelighet.
Plata har verken nyhetens interesse slik «Moon Safari» hadde, den har ikke den eksperimentelle og storslåtte fremdriften som «10 000 Hz Legend» hadde, og selv om forrige utspill, «Talkie Walkie», også tidvis var på vei mot soverommet, bød den i hvert fall på noen av Airs aller beste låter.
«Pocket Symphony» er bare delikat og forsoffen, og i og for seg byr den jo på forsoffen nytelse dersom man bare har kosete gromlyd og en homogen, deilig stemning som parametere for en vellykket plate.
Vil man derimot utfordres litt og kanskje rykkes en smule opp underveis, er dette ingen stor plate.