Bedrøvelig bimbo
Lambretta er først og fremst en ung vakker jente som skrek «bimbo» til hele verden med debutplaten. Nå er bandet tilbake.
Lambretta
Fight
Universal
Til å begynne med var svenske Lambretta en søt ung jente som sang med en gjeng gamle fyrer. De ga ut en plate i 1999, men ingenting skjedde egentlig før i 2002 da det selvtitulerte «debutalbumet» kom med låter som «Bimbo» og «Creep».
Siden har det vært stille, men i 2005 er bandet tilbake. Denne gangen uten kjenningsmelodier.
Bandet prøver på uheldig vis å kombinere Gwen Stefani, Avril Lavigne og Britney Spears med hovedvekt på rock, og det hele faller uheldig ut.
Det er ikke det at kvaliteten på musikerne er så dårlig, det er bare så bedrøvelig kjedelig. Alle låtene hilser pent på den andre, og det finnes ingen tegn til variasjon. Lambrettas musikk evner ikke å kreve oppmerksomhet eller gripe tak i deg, og de få gangene det ser ut til å funke, slipper den tak nesten umiddelbart.
Den eneste ekte variasjonen kommer på platas tolvte og siste spor. Altfor sent naturligvis, og heller ikke den låta innehar nok originalitet til hevde seg på dagens mettede poprock-scene.