Beckstrøm synger sommernatta inn
Om sommeren regner bort også i år har vi alltids Lars Beckstrøms plate for sene sommerkvelder.
Beckstrøm Kvartett
Døgenikt
Pilar/Sonet
Det er en ubetinget bedre opplevelse å lytte til Lars Fredrik Beckstrøms nye soloplate, sammenliknet med forrige forsøk. Med «solo» mener vi «ikke som bassist i deLillos». Beckstrøm har fått selskap og deler scenen med tre andre musikere i Beckstrøm Kvartett.
Igjen minner både tekst og lydbildet faretruende om Ole Paus, men dersom Beckstrøm insisterer på at han kan gjøre det bedre, så skal vi høre hva han har å si. Problemet til Lars Beckstrøm som soloartist er et knippe låter som vil synges lenge etter at han er død.
Det er kanskje urettferdig å bli husket for en håndfull låter produsert over en årrekke i samspill med trubadurene i deLillos. Med det er likevel ikke til å komme vekk fra norske klassikere som «1984», «Balladen om Kåre og Nelly», «Kjære søster» og «Den feite mannen».
Det er neppe én av låtene på «Døgenikt» som vil huskes om to år.
En kvartett spiller gjerne jazz. Ikke hele tiden i Beckstrøm Kvartett, men av og til. Det er ingenting i veien med fremføringen og av og til klinker bandet til med glitrende viseperler. Et av høydepunktene er «Farvel» hvor både tekst og melodi har varige kvaliteter. Beckstrøm forteller små historier i låtene sine, men ikke alt virker like gjennomarbeidet.
«Fortuna» er en ramsalt sjømannsvise, men har bare to vers – og historien slutter før den begynner. For å gjøre låta litt lengre synges det første verset om igjen. Mens «Hjerte» av gull» har Bo Kaspers-kvalitet er den samtidig veldig inspirert av deLillos «Voodoo» - om du bryr deg om slikt.
Timingen til «Døgenikt» er imidlertid perfekt. Det oser sene sommerkvelder ved fjorden og langt forbi Færder Fyr.