Barnestjerna fra øst
Det er langt i fra noen selvfølgelighet at ett av de største jazzpianohåpene skulle komme fra Kirgisistan – heller tvert i mot!
Eldar Djangirov
Three Stories
Sony Classical/ Sony Music
Historia om den 24 år gamle Eldar Djangirov er vel noe så nært man kommer The American Dream innen jazz og tilliggende herligheter som mulig. Eldar, som han gjerne kalles over there av lettvinthets skyld og kommersielle årsaker, ble altså født i den tidligere sovjetiske republikken Kirgisistan i 1987. Det første han lærte seg på piano, som 3-åring, var Duke Ellingtons C Jam Blues og talentet var allerede oppdaga. Under en festival i Sibir, da Eldar var 9 år gammel, var en amerikansk jazzkjenner til stede og the rest is history som de vel sier der borte.
Familien flytta raskt til Kansas City, mye på grunn av byens historie med bl.a. Charlie Parker, og siden har det blitt både studier, konserter i inn- og utland og seks cder – de fleste på det anerkjente Sony Classical-merket.
Three Stories er en solopiano-utgivelse og det tar ikke lang tid å skjønne hvorfor han har fått så voldsom oppmerksomhet. Guttungen er nemlig i besittelse av en voldsom teknikk – en teknikk som kan ta pusten fra hvem som helst og som garantert blir satt stor pris på kanskje spesielt i USA.
Eldar er også utstyrt med stor musikalsk oversikt. Tittelen Three Stories viser til at han tar for seg klassiske verker, standardlåter og eget materiale og du verden som det går unna!
Prelude in C# Major og Air on a G String av J. S. Bach, Etude Op. 2 No. 1 av Alexander Scriabin og Rhapsody in Blue av George Gershwin er det klassiske repertoaret, mens I Should Care, Darn That Dream, Windows av Chick Corea, In Walked Bud, Embraceable You og Donna Lee er henta fra jazzens klassikerbibliotek. I tillegg har Eldar skrevet tre låter sjøl, blant annet tittelmelodien.
Det er som sagt lett å bli imponert over Eldar Djangirov – svært lett. Hans oversikt er sjelden og hans teknikk er magisk – det går som oftest unna i et tempo som man lett kan bli arrestert for. Så spørs det da hvor mye ekthet, refleksjon og pasjon som ligger bak det hele. Jeg er foreløpig ikke helt trygg, men er mer enn villig til å gi Eldar Djangirov opptil flere sjanser i åra som kommer.