Bakern frå Ål

Det har sittet langt inne at mannlige norske vokalister har våget å hylle Chet Baker. Når det først skjer, så skjer det på hallingdialekt!

Publisert

Baker Hansen
Chet på norsk – Ei som deg
NORCD/Musikkoperatørene

For ikke lenge siden ga vokalisten og språkprofessoren Annjo Klungervik Greenall oss sin nynorske versjon av Billie Holidays fantastiske verden – noe av den i alle fall – med cden «Eg vandrar langs kaiane». Det var på mange vis ei åpenbaring og viste med all ønskelig tydelighet at det går an. Nå viser bandet Baker Hansen og aller mest vokalist og gjendikter Sigurd Rotvik Tunestveit fra Ål i Hallingdal at det er mulig å gjøre med deler av det unike universet til salige Chet Baker (1929-88) også.

Baker Hansen er en kvintett bestående unge, meget lovende musikanter som har hele den vakre, melodiske, melankolske og sarte tradisjonen etter legenden Chet Baker inne. Bassist Stian Andreas Andersen, trommeslager Tore Flatjord, pianist Kjetil Jerve, trompeter Thomas Husmo Litleskare, mannen som kanskje har fått den vanskeligste jobben, men som løser den stilsikkert og nydelig, pluss da mannen med ideen og evnene til å gi denne udødelige musikken nytt liv, vokalist Sigurd Rotvik Tunestveit.

Låtene «Look for the Silver Lining» har blitt til «Lyse renda», «I Fall in Love Too Easily» til «E bi so lett forelska», «Time After Time» til «Gong etter gong», «There Will Never Be Another You» til tittellåta «Ei som deg», «Everything Happens to Me» til «Ulykkesfugl», «If I Should Lose You» til «Om du drog frå meg» og «I Get Along Without You Very Well» til «Sea du drog». Rotvik Tunestveit har skjønt essensen i budskapet til Baker fra start til mål og kanskje har han fått litt assistanse av Jan Erik Vold, som blir takka på omslaget, og som laga det legendariske «Blåmann Blåmann»-albumet sammen med Baker like før han falt ut av et hotellromvindu i Amsterdam og omkom.

Musikken og tekstene, som i stor grad har sine røtter tilbake til amerikanske filmer og musikaler fra 1920- til 40-tallet, er, som Chet Baker og hans uttrykk både som uforliknelig trompeter og sanger, totalt tidløse – dette er musikk som aldri vil bli utrendy hos ekte musikkelskere. Likevel, og kanskje derfor, er det spesielt hyggelig at denne generasjonen med Rotvik Tunestveit i spissen tar på seg «jobben» med å videreføre arven og gjøre nye generasjoner oppmerksom på hva slags verdier og hav slags ekthet som ligger der klar til nytelse og fordypning.

Sigurd Rotvik Tunestveit har ei flott, uttrykksfull stemme – som Chet Baker. Han scatter også som mesteren! Verken Rotvik Tunestveit eller resten av bandet er ute etter å imponere oss på andre måter enn å gi oss god, vakker og ekte musikk. Det greier de på et framifrå vis. Jeg føler meg trygg på at Chet Baker, som faktisk hadde norske røtter, sitter der oppe på skya si nå og smiler sitt litt triste, underfundige smil.