Backstreet's back (igjen)
Har de vært borte noen år? Tror det. Har vi savnet dem? Ikke nevneverdig. Er de tilbake? Det ser dessverre stygt ut...
Backstreet Boys
Never Gone
Jive/SonyBMG
Vi musikkanmeldere kan være en patetisk og forutsigbar bande. Særlige når det gjelder boyband som Backstreet Boys.
Men hvem var det som begynte, spør nå jeg. Forutsigbarhet avler nemlig forutsigbarhet, og de som startet denne onde sirkelen, var faktisk boybandene, som faktisk mer eller mindre tok patent på forutsigbarhet og konsekvent klisjerytteri av verste variant.
Og her er altså Backstreet Boys - absolutt blant de verre gutta i klassen - tilbake etter det som må være fem år. Og det med et album som heter «Never Gone».
Hvorom nå allting er, er det et objektivt at skiva er her, og et subjektivt faktum sådan at denne anmelder - forutsigbart nok - er dødelig lei allerede etter de tre første låtene. Etter hele albumet er han på god vei til å rive av seg håret og putte cden på grillen.
Men jeg må bare få gjenta: Også denne gang er det de som begynner. Her står klisjeene tettere enn tiggerne på Karl Johan, og Backstreet har betydelig mindre viktige ting på hjertet. Og det verste er at Backstreet Boys har gjort langt mindre for å fortjene dine surt opptjente kroner.
La dem lure deg til å anskaffe «Never Gone» hvis du føler dragningen, men vit at denne plata og en viss annen «plata» er omtrent like lite anbefalelsesverdig.