Backstreet Oldboys

Backstreet Boys
Konsert Oslo Spektrum
Albumaktuelle med «Never Gone»

Det er leit å si det: Gutta er eldre, fansen er eldre (og jeg drar vel på åra sjøl), men musikken er og blir den samme med Backstreet Boys.

LES OM BACKSTREETS MEST INNBITTE GUTTEFANS HER

Torsdagens konsert med boybandet beviste om ikke annet at tittelen «boyband» ikke lenger kan brukes om Backstreet. De er verken boys - eller blitt menn - og det hele minner litt for mye om en retrofest.

Det begynner å bli tynt blant hårstråene til gutta, og sixpacken er forlengst bytta ut med kosemage.

• Se bildespesial fra Spektrum nederst i anmeldelsen

Når det endelig er bragt på det rene, må jeg også slå fast at gutta er konger innenfor genren «kjekke karer synger mjuke sanger». For dette kan de, til fingerspissene. De får meg til å både smile og mimre, for dette er happy-musikk og kline-musikk og feelgood-musikk.

At de fem gutta har hatt suksess, er det ingen tvil om. Konserten i Spektrum var altså en drøy to timer lang tur nedover «memory lane» med den ene super-hiten etter den andre.

«Quit playing games (with my heart)», «Everybody», «I want it that way» og «Shape of my heart».

Som sagt - gutta kan gamet til fingerspissene. Det er vel kanskje problemet, også, for i Spektrum ga de aldri det lille ekstra.

Sceneshowet var rutine, sangene var rutine - ja, selv ansiktsuttrykkene var rutine (den forpinte AJ, hjerteknuseren Nick, sexy Brian, osv).

Det eneste som overhode ikke er rutine lenger, er koordineringen til gutta. Det er nesten pinlig å se armer og bein gå i fem forskjellige retninger på scenen.

Vokalen funker heldigvis greit, både Nick Carter, Howie Dorough, Brian Littrell, AJ McLean og Kevin Richardson er brukbare vokalister og hever totalinntrykket.

En noe mer avslappet stil på scenen kler også gutta godt, og de har fått slipt av seg mange av de homoerotiske faktene.

I sum gir gutta et trygt og selvsikkert inntrykk. Kanskje har de rett og slett har vokst opp?