Atomicbombene
Atomic er ett av klodens hippeste jazzband. Sjøl om det ikke er nødvendig følger to nye bevis på det her.
Atomic
Theater Tilters Vol.1 + Vol. 2
Jazzland Recordings/Universal
I 1999 fant fem av Norges og Sveriges beste og mest lovende jazzmusikanter ut at det var på sin plass å sette sammen et nytt kollektiv – Atomic blei resultatet. Nå hundrevis av konserter verden rundt og rundt 10 cder seinere gir de oss en ny livedose som viser oss at kvintetten er akkurat like livsfrisk og kreativ som den alltid har vært.
Trompeteren Magnus Broo og tenor- og barytonsaksofonisten og klarinettisten Fredrik Ljungkvist representer Carl XVI Gustaf og Silvia mens bassist Ingebrigt Håker Flaten, trommeslager Paal Nilssen-Love og pianist Håvard Wiik sørger for at rødt, hvitt og blått vaier stolt over store deler av kloden. Fra starten på 90-tallet og fram til i dag har alle disse fem vist oss i utallige konstellasjoner at de holder internasjonal toppklasse.
LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2
Atomic har helt siden starten henta inspirasjon fra det amerikanske akustiske etter bop-landskapet og fra den europeiske frijazztradisjonen. Dette fundamentet har de benytta til å lage sitt helt eget, unike uttrykk og som så ofte tidligere er det bare originalmateriale vi blir servert – denne gangen kun signert Ljungkvist og Wiik.
Innspillingene er henta fra konserter på Teater Lederman i Stockholm to oktoberkvelder i fjor. Theater Tilters Vol.1 kom like før sommeren mens oppfølgeren blei lansert nå. Når de spilles etter hverandre oppleves de som to sett der alle sjølsagt får det rommet de trenger og det betyr låter opptil nesten 12 minutter. Til tross for at Atomic først og fremst er et strålende kollektiv, så har alle fem veldig mye på hjertet også individuelt.
I godt og vel 10 år har altså Atomic utvikla et stadig sterkere uttrykk. Mannskapet har vært 100% stabilt og på dette nivået må vel det være bortimot unikt. Det er et trøkk i Atomic – de fire andre får ha meg unnskyldt, men Paal Nilssen-Love løfter omgivelsene nok en gang til himmels – som savner sidestykke uansett hvilken side av Atlanterhavet vi befinner oss på.
Atomic blir bare bedre og bedre – vi snakker enkelt og greit og verdensklasse.