Asiatisk stillstand

Asian Dub Foundation
Tank
EMI

Asian Dub Foundation overtok på sett og vis der Fun-Da-Mental slapp da de dukket opp med «Rafi’s Revenge» i 1998. Begge politisk aggressive langt ute på venstresiden, med én fot i hjembyen London og den andre identitetssøkende i sitt asiatiske opphav.

Hvis jeg teller rett, er dette Asian Dub Foundations sjette album, og nå begynner de å gå litt vel mye i ring for at denne anmelder makter å holde den helt store interessen oppe.

Det går som vanlig for seg i relativt høyt tempo. Fundamentet er en mer eller mindre frenetisk rytmebasis, samt ulike asiatiske klangbunner i diverse former parret med gallopperende jungle-beats og diverse andre techno-remnisenser fra nittitallet. Og selvfølgelig, som navnet forplikter dem til, en aldri så liten dæsj dub.

Det musikalske står som før i ledtog med djerve politiske analyser som blant annet avdekker at vestens militæroperasjoner rundt om i verden skal ha et eller annet med olje å gjøre...

Lite er nytt i Asian Dub Foundations univers, med andre ord. Og det er nettopp dette som er problemet for denne plata – både musikalsk og tekstmessig.

Det hjelper selvsagt dersom du er seksten år og akkurat har oppdaget at politikk kan være gøy. Da kan denne plata fungere som en ultraengasjerende fødselshjelper, og under slike omstendigheter vil utvilsomt musikken også røske tilsvarende.

For oss som har havnet i godstolen og sliter med å komme oss opp igjen, blir dette dessverre gammelt nytt. Men har du aldri hørt verken Clash, Massive Attack, Prodigy eller Rage Against The Machine – ja da kan du jo godt prøve Asian Dub Foundation. Der har du dem nemlig alle i ett.