Årgangstapning

Nickelsen Trio
Mis en Bouteille à New York
Calibrated/VME

Det har han gjort sammen med en fastboende nordmann og en av de mest ettertraktede trommeslagerne innen moderne jazz. Det har det blitt svært så velsmakende saker av.

For dem som ikke er så inne i det franske språket, kan det opplyses at tittelen betyr at noe er tappa på flaske i New York – slik det står på en del vinflasker. Der står det vel sjelden New York, men når det gjelder jazz så er det ikke så mange bedre steder å få den tappa.

Lys fremtid
Bærumsgutten Steinar Nickelsen tilhører generasjonen rundt 30 som har kommet som raketter inn i norsk jazzliv og som forteller oss ved enhver anledning at framtida er lys. Han har allerede vist seg fram i band som Solid!, Jupiter og sammen med Pål Thowsen og Jon Eberson og at det er en organist med helt spesielle kvaliteter vi har med å gjøre, er det ingen tvil om.

Nickelsen har studert både i Oslo, Trondheim og København der han nå er bosatt. Det er ikke bare jazzorgel som har stått på programmet – unge Nickelsen har også studert kirkeorgel og det er en på alle måter allsidig ung mann vi møter.

Bemerket mann
I mai i fjor satt han kursen fra The Big Apple. Der hadde han avtalt å møte den amerikanske trommeslageren Ari Hoenig og den norske gitaristen Lage Lund, skiensgutten som har vært bosatt i NY i flere år og som allerede har fått ei stor stjerne i jazzmetropolen. Når man stikker av med seieren i The Thelonious Monk Competition, noe Lund gjorde i 2005, og Pat Metheny sier at han er en av svært få gitarister som man bør følge godt med på, så sier det seg selv at han har gjort seg godt bemerket.

Godt følge
Ari Hoenig er, i tillegg til å være bandleder, svært ettertrakta som sidemann av folk som Chris Potter, Kurt Rosenwinkel og Kenny Werner. Det skulle sid et meste om hvilken anseelse han nyter og Steinar Nickelsen kunne nesten ikke få bedre reisefølge enn dette.

De ni låtene, seks av Nickelsen, én av Lund, Wayne Shorters «Wild Flower» og standardlåta «Limehouse Blues», er spilt inn i løpet av én dag. Det betyr at vi får et ganske så rått resultat – her er det ikke mye øvelse sammen som ligger i bånn, men kvalitetene de tre besitter samt kjemien er av ypperste klasse og det er ingen tvil om at a good time was had by all, som de vel sier over there.

Groovy
Dette swinger og groover fra start til mål og både solistisk og ensemblemessig er dette årgangstapning. Like morsomt som å følge Nickelsen er det å høre hvorfor Lund har fått så mye hederlig omtale. Hans nydelige, klare tone og tilbakelente måte å kommunisere på oser av modenhet og retningssans og hvorfor ingen festivalarrangører har greid å få han på plakaten her hjemme, er intet mindre enn en unnlatelsessynd.

Nickelsen Trio leverer oss altså slottstapning på første forsøk. Det er det verken mange vinmakere eller musikanter som greier.