Årets metallalbum
Roadrunner
The All-Star Sessions
Roadrunner
Når Roadrunner feirer gjør de med mer kake enn folk kan drømme om.
På platen «The All-Star Sessions» har plateselskapet Roadrunner samlet sine fremste artister for å feire at de er 25 år. Det har blitt en opplevelse. Under har vi gått igjennom sang for sang for å vise det mangfoldet av metalltalent som framvises på platen.
Pop for Bizkit-fansen
Den første sangen på albumet, «The Dagger», har Howard Jones fra Killswitch Engage og Robert Flynn fra Machine Head på vokal. Gitarist er Jordan Whelan fra Still Remains, mens Anhilators Jeff Waters tar seg av soloen. Fear Factorys gitarist/bassist Christian Olde Wolbers spiller bass, mens trommene trakteres av Andols Herrick, som tidligere spilte i Chimaira. Sangen er en av de aller beste trash/temposkiftesangene som har blitt gitt ut de senere årene, og vil få fansen til Limp Bizkit til å skjønne at de hører på popmusikk.
Dino Cazares fra Fear Factory er mannen bak sang to – «The Enemy», Mark Hunter fra Chimaira synger. Gitarist er Sepulturas Andreas Kisser, mens Paul Gray fra Slipknot er bassist og Roy Mayorga fra Soulfly er trommis. Sangen er tyngre enn hele den norske tungindustrien samlet, og er et balleslag i trynet. Selvfølgelig positivt ment.
Virkelig tungt og stygt blir det på sang tre, «Anhilation by the Hands of God». For de som mener at grynting ikke er sang blir nok Glen Benton (fra Deicide) litt for mye av det gode. Matt DeVries fra Chimaira er gitarist, Rob Barrett fra Malevolent Creation spiller rytmegitar – mens soloen spilles av James Murphy som har spilt i Death, Obituary, Testament og Cancer. Steve Digiorgio spiller bass, noe han har gjort for stort sett alle innenfor Death Metal. Joey Jordison fra Slipknot slår på trommene. Dette er death metal for alle pengene, men en melodiøs og kvalitetsmessig høy versjon av metaltypen
Høydepunkt
King Diamond kommer på sang fire, «In the Fire». Han har fått med seg blant annet medlemmer fra Killswitch Engage (Mike DAntonio) og Malevont Creation (Rob Barrett). En meget tradisjonell heavysang, som leverer fra start til mål – i hvert fall for de som liker hans vokal.
Platens mulige høydepunkt er «The End». En sang skrevet av Dino Cazares fra Fear Factory. Nittenåringen Matthew K. Heafy (Trivium) synger og viser at han er metallens største vokaltalent for øyeblikket. En rolig sang som likevel viser hvorfor metallen lager de hardeste balladene. Nadja Peulen fra Coal Chamber (eks-medlem nå) spiller bass.
Sliten og lei seg blir man ikke av Keith Caputos (Life of Agony) «Tired n Lonely». En relativt downbeat-heavysang med glitrende gitarspill av Matt Baumbach (Vision of Disorder), Tommy Niemeyer (Gruntruck/The Accused) og Acey Slade (Murderdolls). Muligens ikke platens sterkeste spor, men en fin pustepause.
Så blir det 1,2,3 hardt når Max Cavalera (legendarisk Sepultura-vokalist) sammen med Robert Flynn (Machine Head) har laget den beste Sepultura-sangen på flere år. Dette er kvalitetshardhet.
Så hardt at det gjør vondt
Dani Filth (Cradle of Filth) og Matthew K. Heafy står bak «Dawn of a Golden Age». En sang de sannsynligvis spiller som ventemusikk på helvetes kundeservice. Så hardt at det gjør vondt.
«The Rich Man» er platens mest politiske sang, og er skrevet av Corey Taylor fra Slipknot – han synger også. Tungt, hardt, tregt og utrolig bra.
Daryl Palumbo (Glassjaw) står bak spor ti: «No Way Out». På virkelig rockeskiver på åttitallet stod det: No Keyboards Used on this Album. På denne sangen er de til stede. Det er nesten så man tenker Nickelback¿ platens svakeste spor.
Da er det kanskje greit at Dez Fafara (CoalChamber/DevilDriver) følger opp. Hardt og gryntende igjen. «Baptized by Redemption», ja – det kan man si.
Så blir det stille så stille. «Roads» er en skikkelig powerballade hvor Mikael Åkerfeldt fra Opeth synger og Josh Silver fra Type O Negative står bak musikken. Denne kan bli nummer en på en eller annen hitliste, uten at verken Mikael eller Josh trenger å bli flaue.
Blod og flammer
Jesse David Leach fra Killswitch Engage synger på sang 13 – «Blood & Flames», og selv om det høres ut som en tittel som kunne kommet fra Manowar er det faktisk mer en tradisjonell tung, rytmisk heavy metal som framvises. Litt fyllstoff, men så absolutt ingen dårlig sang.
Trommis Joey Jordison fra Slipknot har skrevet neste sang, hvor Kyle Thomas fra Exhorder synger. Som det stort blir når trommisen skriver sang blir det rytmisk og morsomt. «Constitution Down» er en god sang.
Påvirkning fra Ramones-skolen kommer når Matthew K. Heafy har skrevet «I Dont wanna be a Superhero». Han synger ikke selv, det gjør Michale Graves fra Misfits. Dette er så bra at Ramones aldri ville ha klart å spille den inn.
Tim Williams fra Vision of Disorder/Bloodsimple synger på «Army of the Sun». En helt OK sang som kanskje drukner litt på slutten av platen.
Da blir det bedre på «No Mas Control» hvor Christian Machado fra Il Nino synger. Ja, dette er hardt som man bare kan drømme om.
Statens fiende
Det hele avsluttes med «Enemy of the State», hvor Peter Steele fra Type O Negative synger platens tyngste og treigeste spor. Liker du gruppen han kommer fra vil du elske denne sangen.
Oppsummert? Dette er årets heavyalbum. Her er det så mange storheter sammen som gjør glitrende sanger at Roadrunner kan være utrolig stolte av hva de har utrettet. Har du noensinne hatt et positivt forhold til metall – så kjøper du dette albumet.