Årets indiegave

Diverse Artister
Oslo 2 - A Collection Of Music From The Independent Oslo Pop Scene
Spoon Train Audio

At det spirer og gror i hovedstadens indiepopmiljø om dagen, er det få som betviler. Allerede et år etter forrige samleplate «OSLO!», er oppfølgeren her, og selv om mange av artistene bidro sist gang også, har det kommet til flere ferske skudd på indiestammen i løpet av det drøye året som har gått.

Ambisiøst nok karakteriserer utgiverne av skiva dette som en «generasjonsdefinerende» samleplate, noe jeg med sikkerhet kan si at den ikke vil bli. Men at dette er et trivelig, variert og til tider spennende tidsdokument, er jeg mer med på.

Cold Mailmans melankolske og veldig skandinaviske indiepop er en flott måte å starte ballet på, og «Time Of Essence» sitter som en novembervåt snøball i fleisen. Hiawata! følger opp med «Valley Boys», som du sikkert kjenner igjen fra frukt- og grønt-reklamen fra fjernsynet i høst.

Foruten årets Zoom-vinnere i Norma Sass (som bidrar med den litt skuffende «Born In The 80s»), er det nok kun spesielt interesserte og ivrige konsertgjengere i hovedstaden som drar kjensel på brorparten av bandene som bidrar her.

Det betyr dog ikke at nivået er lavt. Snarere tvert i mot! Hør bare på Children And Corpse Playing In The Streets' «France». Drømmende og vuggeviseaktig pop med sukkersøt vokal og mandoliner som backdrop (noe som gjør at den låter mer italiensk, i grunn). Eller hva med Like Spinnings «Crush (And Naivety)» Flotte saker!

På den mer energiske fronten står nok Yoyoyo Acapulco for det sterkeste bidraget med den beint ut sære og maniske poplåta «Facial». Et minutt og 35 sekunder med schizofren moro fra gjengen med det «whacky» bandnavnet.

Konklusjon: Alle nordmenn med et hjerte som banker for indiepop, kan trygt investere i «Oslo 2», vel vitende om at det stadig komponeres trivelige toner i Tigerstaden.