Årets Idol-helvete
Var det virkelig nødvendig å slippe dette fengende makkverket akkurat nå, like før Idol?
Saybia
Eyes On The Highway
Capitol/EMI
Saybias tredje album begynner med litt ordentlig irriterende pekefingermoralisme i «On Her Behalf» der vokalist Søren Huss tydeligvis ikke synes noe særlig om hvordan vi behandler moder jord og mener det er på tide å «take a stand», noe i hvert fall HAN har planer om.
Radiohit
Så kommer noen ord om hvordan livet kan være en kjøretur og at det er viktig å holde blikket på veien og sånn i tittelsporet «Eyes On The Highway», før vi kommer til denne «Angel», låta som har blitt plukka opp av P3 og andre norske radiostasjoner i sommer.
Det er virkelig en hit av beste merke. Ikke mange nordiske band som evner å lage mer fengende melodier. Men Gud bedre for en kjip tekst. Kort oppsummert handler det om en fyr som har kommet på skråplanet og som får hjelp til å innse sine feil av en (sukk) engel.
Vi skal la Märtha-referansene ligge, det blir for opplagt. Det må likevel gå an å spørre seg om Saybia har fått med seg hvor mange låter som tidligere har blitt kalt «Angel».
Eller «Romeo», «Gypsy» og «A way out» for den saks skyld.
Samme gamle visa
Og her ligger eimen til danskenes store problem. De kan skrive så mange flotte melodier og storslagne rockelåter de bare vil, men de faller fullstendig sammen når man begynner å høre etter på hva de synger.
I tillegg har bandet en lei tendens til å kjøre minste motstands vei i sine valg av akkorder. Man føler altfor ofte at man har hørt dette ørten ganger før, og hva i all verden tenkte de da de la på den bølgeskvulpinga i avslutningslåta «At The End Of Blue»?
«Eyes on the Highway» gir deg en fin første gjennomlytting, men etter et par ganger til i spilleren blir behovet for melankolsk rock med substans i mer og mer presserende. Litt Coldplay for eksempel, et band det er tydelig at danskene har ekstremt lyst til å sammenligne seg selv med.
Kutt ut ordene
Men Søren Huss og hans drenge blir dessverre bare en billig tyggegummiutgave av Chris Martin & co.
Jeg er likevel stygt redd for at vi vil måtte lide oss gjennom mang en Idol-spires tolkninger av Saybia også i år. For man kommer jo ikke utenom. Til det er de for fengende. Men får jeg foreslå at man kutter ut teksten og nynner i stedet?