Årets dårligste menn
De glade guttene i Bjelleklang er tilbake. Det er triste nyheter, det.
Bjelleklang
Menn, menn, menn
Bigbox
Det er noen lyder du godt kan klare deg uten. Kanskje er det negler mot en tavle, smatting med åpen munn eller muligens lyden av mygg på en ellers perfekt sommerkveld.
Nå skal jeg ikke gå så langt som å si at Bjelleklang på hele dette albumet kan måle seg med disse lydene, men det jeg vil påstå er at de prøver så godt de kan.
Først skal jeg innrømme at jeg har smålikt Bjelleklang både når de var i Danmark og for den sakens skyld den gangen de dro på hyttetur med kanarifugl i bur.
På årets utgivelse, som faktisk er gruppens tiende album (kanskje man derfor har ti sanger?) har man laget versjoner av hits som «You really got Me» og «More than words.» For å yte rettferdighet ovenfor albumet så går vi igjennom albumet sang for sang.
1. Få' jæ lov
Originalt er dette sangen med Dennis Wilson på vokal for Beach Boys som nådde høyest på amerikanske hitlister. Den heter i deres versjon «Do you wanna Dance?» - som på norsk har på mange måter blitt litt av det samme, sånn bortsett fra det rent kvalitetsmessige. Originalens stemmebruk, musikalitet og hørbarhet går ganske mange ganger utenpå den fornorskede versjonen. Skal du høre denne sangen så velg versjonen med Beach Boys, eller for den sakens skyld den glitrende Ramones-versjonen.
2. Nå har'u fått meg
«You really got me» er i utgangspunktet en strålende sang med The Kinks, en gruppe som kan sies å være en av grunnlegerne av hardrocken. Jeg ville tro at låtskriver Ray Davies ville snudd seg i senga (siden han ikke er død er det neppe graven han snur seg i) og holdt hendene over ørene over denne tannløse versjonen. Det er Øystein Sunde som har oversatt sangen til norsk, men det er liksom ikke akkurat noe lyrisk mesterverk originalt heller så den norske versjonen blir også tekstmessig svært tam.
3. Menn, menn, menn
Historien bak originalen her er ekstremt mye mer interessant enn denne norske versjonen. Georg Kajanus er en norsk låtskriver som en gang startet gruppen Sailor. Les mer om Kajanus her. Tekstmessig har muligens sangen potensial til å bli en homsefavoritt med sin hyllest til alle mulige menn, men vi tviler på at det finnes homofile (eller heterofile) som vil ønske å høre alt for mye på selve sangen slik den framføres.
4. Mer enn ord
Dette er en norsk versjon av «More than Words» med Extreme. Den er ikke så veldig mye dårligere enn originalen,
5. Sala Palmer
En klassiker fra Prima Vera radbrekket flerdimensjonalt i stereo, Der originalen er et stykke humoristisk populærkulturelt fartsfylt bekjentskap er dette rett og slett ikke i nærheten av hørbart. Hadde Idol-juryen hørt dette ville de sendt alle vokalistene rett på dør. Særlig mye x-faktor er det heller ikke.
6. Visperudkrysset
Dette skal muligens være et humoristisk pauseinnslag. Det er ikke særlig morsomt. Eller hørbart. Kunne muligens fungert på en barneplate.
7. Hekta på healing
Originalen er «Hooked on a Feeling» og den norske versjonen her er faktisk både litt morsom og relativt ok å høre på. Sannsynligvis platens nest beste spor.
8. En kugutt fra strømmen
Trond Viggo-Torgersen er originalens utøver. Her er det en bass-versjon fra Bjelleklang. Vi må egentlig kun spørre: Hvorfor?
9. Hubba Hubba Zoot-Zoot
Denne versjonen er faktisk relativt god. Det har selvfølgelig noe med at originalen egentlig er av samme ulla, men dette er en god ull. Hadde Bjelleklang beveget seg mer i denne delen av musikken så hadde muligens platens totalitet blitt en del bedre.
10. Koteletter
Hvis zombier finnes, eller det er muligens å påkalle noen som dessverre har falt fra oss så håper vi Joachim Nielsen oppsøker medlemmene av Bjelleklang hver natt etter dette makkverket av en coverversjon. Fy skam!
Som den leser som har orket å lese såpass langt vil ha fått med seg er jeg ikke overvettes begeistret over dette albumet. Det er ikke bare et dårlig album rent generelt, det er også et dårlig Bjelleklang-album. Sorry, karer, dette duger ikke - selv om dere er aldri så blide.
Etter de gjennomlyttinger som måtte til for å skrive denne anmeldelsen så håper jeg at jeg aldri mer får høre dette, selv om et par sanger kan tåles. For å sette det i målestokk: «Gud, hvor du er deilig» er ti ganger bedre enn platens beste spor.