Årets beste plater
De er runde, de er fine – og de kan brukes til å speile seg i. Side2s anmeldere plukker ut et håndknippe av de beste platene fra 2005.
Hal
Rough Trade/VME
De kaller seg Hal, men har laget et helstøpt popalbum med tidløse kvaliteter. Dette er utvilsomt et av de beste debutalbumene som har blitt sluppet i det siste. Hal er fire unge irske fyrer som låter som de har laget musikk siden 60-tallet. Dette er glad og harmonisk årgangspop som smitter lytteren med sine varme solskinnsvibrasjoner.
Mezmerize/Hypnotize
Colombia/SonyBMG
Du store tid! Etter noen utrolige runder med «Mezmerize» må vi at si det virker veldig som om System Of A Down har klart den tilnærmet umulige oppgaven å følge opp sin egen klassiker; «Toxicity» fra 2001. Og tvillingbroren til «Mezmerize», «Hypnotize», som kom et halvår senere, ligger faktisk ikke så fryktelig langt bak, den heller. Dette bandet er rett og slett ganske unike i dagens musikkverden, og har en soleklar plass på denne årbestelisten.
Analogue
Universal
Flere høydepunkter og en solid produksjon gjør a-has siste skive til en sikker vinner. Bandet har trosset indre stridigheter og forventningspress, blander det lille og vakre med det store og prangende, og stempler ut en plate du med god samvittighet kan kjøpe i julegave til deg selv.
The Great Destroyer
Rough Trade/Tuba
Minnesota-trekløveret Low er kjent og elsket for sin særpregede slowcore. Men nå gir de tydeligvis blaffen i sin egen slowcore-plattform, en undersjanger de selv har vært gallionsfigurer for. For på «The Great Destroyer» gir de rett som det er bånn gass med full distortion, såvel på gitarer som på trommer og bass. Low har skjemt oss bort de siste åra, så noe mindre enn nok et utmerket album hadde vi vel strengt tatt ikke ventet oss. Likevel er det ekstra hyggelig at de gir oss noe temmelig uventet, samtidig som de ikke skuffer på en flekk.
ENIG ELLER UENIG? GI DINE FAVORITTERI VEGGAVISEN
X&Y
EMI
Et lydbilde Radiohead ville vært stolt av, blandet med poprock som U2 kunne spilt inn og tekster R.E.M. kunne stått bak. Gryteretten du får servert er så nærme det perfekte album du kan håpe på å komme i 2005, når det meste er gjort minst 10 ganger før.
Aerial
EMI
Kate Bush er i den priviligerte situasjon at hun er sin egen refereanse. Og det har hun, takket være sitt særdeles egenartede uttrykk - vært helt siden hun platedebuterte som nittenåring i 1978. «Aerial», hennes åttende ordinære album, har hun delt inn i to: «A Sea of Honey» og «A Sky of Honey». Vi holder nok en knapp på «A Sky of Honey», som er den av de to der låtene knyttes sammen av en slags rød tråd og som dermed låter mest helhetlig, men også sett under ett er «Aerial» en suveren Kate Bush-utgivelse.
Confessions On A Dance Floor
Warner
Selv om den ABBA-samplende førstesinglen antyder idétørke og billige løsninger, er resten av virkeligheten en ganske annen på årets langspiller fra Madonna. Det skulle bli første gang siden «Ray Of Light» at Madonna helt og holdent lagde en fullblods danseplate, som også henger i hop omtrent som et DJ-sett. Lag på lag med elektronisk vellyd og catchy melodier får deg til å fryde deg over egne høyttaleres prestasjoner side om side med fascinasjonen over hva 47-åringen og hennes mange medhjelpere denne gangen har klart å skru ihop.
Jim Stärk
Sweet Recordings/Sonet
Trioen bak Jim Stärks selvtitulerte plate kan dette med melodier. Det er rett og slett vakkert, og det er noe trygt og varmt over «Jim Stärk»: En anerkjennende og inviterende tone som vil forstås og lekes med, fremfor å være mystisk og ha hemmeligheter for deg som lytter. Anbefales.
The Deep End
EMI
Piker, vin og mengder av rocknroll. Madrugada tapper 70-tallet for sin glade rockelyd, og lager her en plate som svinger til siste slutt. Støvete gitarsoloer, lekent orgel, trommer som krever oppmerksomhet, motstandsmelodier og vokalprestasjoner utenom det vanlige gjør albumet til et sikkert valg.
Playing the angel
EMI/Mute
80-tallet har hatt sin renessanse, finpolert til moteløver av det nye årtusen. Nå kommer en av de virkelig perlene fra jappetiden, også de skreddersydd for retrodiggere i 2005. Depeche Mode er tilbake slik vi vil ha dem, a lá 1985. Slutt og les, løp og kjøp.
LES FLERE MUSIKKANMELDELSER HER
Heder og ære går også ut til følgende av årets album:
Nine Horses - Snow Borne Sorrow
Sufjan Stevens - Illinoise
Cocorosie - Noah's Ark
DangerDoom - The Mouse and the Mask
M.I.A - Arular
Boards Of Canada - The Campfire Headphase
Babyshambles - Down In Albion
Super Furry Animals - Love Kraft
Murcof – Remembranza
Vashti Bunyan – Lookaftering
Kanye West – Late Registration
The Arcade Fire – Funeral
Antony & The Johnsons – I Am A Bird Now
Serena Maneesh – Serena Maneesh
The National – Alligator
Ry Cooder – Chavez Ravine
Annie – Anniemal
Ryan Adams – Jacksonville
Ryan Adams – Cold Roses
The Magic Numbers – The Magic Numbers
Bright Eyes – Im Wide Awake Its Morning
Devendra Banhart – Cripple Crow
Rufus Wainwright – Want Two
John Legend – Get Lifted
The Go-Betweens – Oceans Apart
Kaisers Chiefs – Employment
Bloc Party – Silent Alarm
Common – Be
Clap Your Hands Say Yeah – Clap Your Hands Say Yeah