Annies antiklimaks
Fem års venting gjør pophåpets andreskive til en skuffelse.
Annie
Don't Stop
Smalltown Supersound/VME
Dette albumet skulle egentlig vært gitt ut på britiske Island Records i fjor, men etter fiaskosingelen «I Know UR Girlfriend Hates Me», bestemte U2s plateselskap seg like greit for å droppe Annie og hennes andre studioeventyr for godt.
Men slik er nå en gang denne nådeløse bransjen, da. Og bare et år etter nedturen er altså «Don't Stop» endelig her, utgitt på det überhippe norske selskapet Smalltown Supersound.
Den fantastiske (Richard X-skrevne) førstesingelen «Songs Remind Me Of You» hadde skrudd undertegnedes forventinger helt i taket. Håpet er selvfølgelig at Annie virkelig skal ta steget opp fra de hippe undergrunnsklubbene og opp på den internasjonale popstjernehimmelen.
Likevel er det med stor skuffelse man må konstatere at «Don't Stop» er et ujevnt og til tider beint ut middels popalbum.
Ta for eksempel «I Don't Like Your Band», en pinlig svak poplåt om en fyr Annie liker, men som uheldigvis spiller «passé» musikk. Nå må dere ikke tro at jeg ikke forstår at denne typen elektropop gjerne kan være morsom og ironisk. Men på sitt verste, som her, blir denne skiva mer flau enn funny.
Også «The Breakfast Song» og balladen «When The Night» (Venke Knutson med synther, anyone?) er irriterende greier, men la oss ikke dvele for lenge ved dette.
For det er selvfølgelig også en del lyspunkter her (foruten allerede nevnte «Songs Remind Me Of You»), som den spooky «Marie Cherie» og popfriske «Loco».
Det er bare det at uansett hvor mange hippe produsenter, fancy studiotriks og øvrige «riktige» vendinger Annie tar i bruk på sin andre plate, så sitter man igjen med den bitre smaken av antiklimaks i munnen ved veis ende.
Men for all del. Du vil også finne et knippe låter som kan gjøre høsten rikere, både i sofakroken og på dansegulvet.
Etter fem års venting er dette dog dessverre ikke nok...