Anmeldelse av Idolene
Dommerne kan mene hva de vil. Her er Side2s vurdering av fredagens Idol-deltakere.
Fredag var det duket for årets første finalerunde i Idol, og favoritt eller ikke – deltakerne blir fra nå av målt på det de presterer på scenen de neste ukene framover. Slik gikk det fredag kveld.
Les også:
UENIG? GI DITT TERNINGKAST HER
Anne Roalkvam (19) sang Stevie Wonders «Sir Duke»
Steve Wonders ode til Duke Ellington fra midten av 70-tallet passet bra til Annes godt kontrollerte soulstemme, som bæres fram av et særpreg type potet i halsen i positiv forstand. Stavanger-dama viste mojo, og selv om framtoningen var noe keitete, var dette absolutt godkjent. Men ikke særlig mer.
Timian Ripnes Naastad (16) sang «Yesterday» av The Beatles
Paul McCartneys drømmekomposisjon «Yesterday» må være en av tidenes mest ihjelspilte låter, men det er kanskje bare et prov på hvor ung han faktisk er når guttungen likevel velger å dele den med det norske folk for ente gang. Men det var nok ikke Timians største problemet. 16-åringen virket tydelig nervøs og den karakteristiske vibratoen var tatt over av en heller skjemmende skjelving. Surt var det også.
Glenn Lyse (33) sang «Here I go again» av Whitesnake
Uffda. Ikke overraskende at Glenn har Whitesnakes testosteronbombe «Here I go again» fra 1982 som sin favoritt. Om det var et bra valg kan man imidlertid diskutere. For det blir noe krampaktig over Stavanger-mannens primalskrik. I tillegg tar man seg i å bekymre seg over hva slags plate som vil komme ut av dette hvis han skulle komme til å vinne. For mye softis er ille, for mye piggtråd er hakket verre.
Linnea Dale (16) sang Joni Mitchells «Both sides now»
Linnea har en helt nydelig varhet i stemmen som fortjener å bli applaudert, og at hun framstår som sjenert er bare med på å forsterke nærheten hun klarer å formidle.
Marius Barhaugen (21) sang «Don´t dream it's over» av Crowded House
Neil Finn er virkelig en av nyere tiders mest fabelaktige låtskrivere, og hans første store hit «Don´t dream it's over» fra 1986 var kanskje denne finalerundens mest folkelige valg. Men der Finn synger med rolig kontroll, ble Marius i overkant ivrig i sin framførelse. Det er mye kraft med brannmannen, noe som går på bekostning av kontroll.
Åste Hunnes Sem (34) sang Whitney Houstons «Saving all my love for you»
Åste er Idol-sirkusets vokalonanist og føyer seg inn i rekken av tidligere års deltakere sin higen etter å etterligne sine store amerikanske idoler i Mariah Carey, Christina Aquillera og Whitney Houston. Problemet med slike sangvalg er ofte at de virker å bli tatt ut ifra en ambisjon om å ligne sine forbilder mest mulig på bekostning av egenart. Åste derimot har en helt fantastisk evne til å gjøre låten til sin egen og øser på med spektakulære vokaløvelser. Fantastisk!
Isabella Leroy (24) sang «You oughta know» av Alanis Morissette
Jeg har egentlig fryktet det hele tiden, men valgt å tro noe annet. Skuffelsen var dermed stor da de viste seg at Idol-sirkusets mest kredible låtskriver hadde valgt klagesanger Alanis Morissette som sin favoritt. Isabella har vist seg som en av årets mest kreative flinkiser, men coverkunsten mestrer hun ikke helt ennå. Når refrenget i tillegg var surt og framførelsen stillestående, ble dette i sum kanskje kveldens største skuffelse.
Bjørn Johan Muri (17) sang Michael Bublés «Everything»
Jeg vet ikke hvor mange plater Michael Bublé har solgt i Norge, men veldig kjent for folk flest er han ikke. Bjørn Johans sangvalg var således av det mer usikre slaget rent folkelig. Men etter en noe famlende start viser han at det bor storhet i stemmen, særlig i låtens mest aktive parti. Ta gjerne i litt mer, Bjørn Johan, og velg deg en annen låt neste gang.
Kim Rune Hagen (17) sang «Burning» av Cue
One hit-wonderet «Burning» har absolutt gjenkjennelsespotensial i det norske folk, og etter en noe tam og nervøs start klarer Kim Rune å vise hvilke kraft som bor i stemmen hans. Det kan kanskje bli noe pompøst, men det skal da være litt stort i Idol, skal det ikke?
Linda Steen (17) sang Shakiras «Underneath your clothes»
Shakiras andre store single brakte fram de myke sidene i den colombianske superstjernen etter gjennombruddet i 2001, men Linda klarer bare delvis å formidle den med samme fynd. Stemmen er fin, men hun viser enkelte vokaltekniske mangler. Kombinert med et flakkende blikk ble opptreden i første Idol-finale i overkant usikker.