Amys snille llillebror

Daniel Merriweather
Love & War
Sony Music

Det er noe innmari masete over Daniel Merriweather, som har sluppet sin lenge etterlengtet debutplate og er regnet som en av soulens store håp.

Det er storbyhipt, med kakaosnerkstemme (les: raspete soulstemme), rap, blåsere, strykere og et svært tilstedeværende band. Mye kan bli for masse, men her betyr det ikke nødvendigvis det - hele tiden. Australske Merriweather kan sine saker, båndene til forgjengere fra Motown og den opprinnelige soulen er der.

Blant de desiderte høydepunktene er «Chainsaw», hakket roligere enn eksplosjonene plata starter med, og som igjen fører tankene til Motown. Og det er på de roligere låtene både stemme og lydbilde kommer mest til sin rett.

På andre låter henter han inn impulser fra popen, som den Beach Boys-lignende «Could You», mens atter andre spor som også går i raskt tempo, er minst like lette og popaktige. Noe kjedelig.

Et hederlig unntak er «Change», allerede en hit på spillelister, der han fått med seg Wale, som rapper i vei på refrenget på en låt som kan sies å være den perfekte oppskriften på hvordan man skal få spilletid på amerikanske radiostasjoner. Den fenger, selv med et enkelt «la la la».

Med Mark Ronson (Amy Withehouse) bak spakene, er dette produsert til fingerspissene, og hever det hakket over mye annet innen samme sjanger. I motsetning til Amy dog, har Merriweather gått den litt snillere veien

Tekstene er på ingen måte bare fyllmasse, og sammen med all lyden, gir denne plata lytteren lite pusterom. Men varme sommerkvelder kan låtene som er nærmest soul-inspirasjonen, - de tunge, groovy soullåtene, garantert sette både følelser og føtter i sving.