Ambisøse Bizzy
Klarer det nesten.
Bizzy Bone
Crossroads 2010
Sumerian
Det er lenge siden Bone Thugs-N-Harmonys storhetstid, men Ohio-gutta med de lynraske tungene holder ennå på både sammen og hver for seg. Når det kommer til sistnevnte så er Bizzy Bone den som er mest bizzy; Dette er hans 15. soloalbum.
Kvantitet over kvalitet? Mange lyttere har sittet igjen med denne følelsen opp gjennom årene, men 33-åringen er i det minste mer fremadstrebende enn normalt. «Crossroads 2010», sleipt/smart nok oppkalt etter deres karrierehøydepunkt, Grammy-vinnende 1995-platinahit «The Crossroads», er ifølge rapperen både et hip-hop-album og et rockealbum, og selv om de fleste rockere vil være uenig, har Bizzy i det minste med elementer som for rap blir litt alternativt. Gitarer og sang får man blant annet allerede på åpningssporet «Last Call Fallen» hvor han over en pompøs bakgrunn synger at han er «ready to roll», mens hans fortsetter rockingen på «Bottled Up In Smoke» og «Nintendo», for så å roe det ned på den cheesy, patriotiske balladen «American Soldier». På «Cowboy» bader Bizzy i synthpop og så myke toner at han kunne vært Akon.
Fans av den mer tradisjonelle Bizzy Bone får heldigvis sine doser; På semiharde «My Session» er han i barskingmodus, mens «Gangsta Music» er ikke så gangsta som tittelen indikerer. Det dog ekte hip-hop. Morsomt nok via en produksjon som høres ut som klassisk Tommy Tee. (Så mye at vi tipper den norske produsenten selv vil stusse over det.)
Som en 50 minutters samling er ikke dette et uforglemmelig verk, men Bizzy er en stødig og til tider veldig underholdende rapper, og det er gøy at han forsøker seg på så mange stiler på samme plate. (Hvis sjangerblandende rappere er din tekopp, anbefaler vi albumet til unge B.o.B.