Alt om min eks

(SIDE2):

Pink
Funhouse
Sony BMG

Pink er ikke som andre pop-prinsesser. Ikke bare har hun kort hår og en bryr-meg-ikke-holdning, men hun har faktisk også talent.

Og det er en stund siden det har kommet skikkelig fram. Etter gjennombruddet i 2000, da hun sto frem som et tøffere alternativ til polerte jenter som Britney Spears og Christina Aguilera, har hun gradvis lagt seg til å bli «bølle» - og det brautende imaget har stått i veien for Pink som artist.

Men på «Funhouse» beviser hun at hun både kan synge, skrive - og skrike. Albumet handler om det tøffe bruddet mellom henne og motorcrosseren Carey Hart, og hun er rett og slett brutalt ærlig. Førstesingelen «So What», som for øvrig er et av de dølleste sporene på plata, er et eksempel på hennes måte å skrike fra seg på.
Se videoen til låta her: Pinks sjokkvideo

Musikalsk er ikke plata banebrytende, men 29-åringen tilfører et eget preg til den velkjente popen. Låter som «Please Don't Leave Me», «One Foot Wrong» og tittellåta «Funhouse» er rett og slett noe så sjeldent som gode poplåter, som sikkert kommer til å melkes for det de er vært. Hun legger til litt røffere vokal og tyngre gitarriff, og balanserer hele tiden på grensen til rock. Samtidig har hun med rolige ballader som «Crystal Ball» som roer ned uttrykket.

De fleste av låtene forsvinner likevel i mengden, og vil neppe huskes om et par år.

Dette er likevel en vellykket produksjon som opprettholder Pinks kickass-image, uten å bli altfor slitsomt.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!