Alt klaffet for Kurt på hjemmebane i Bergen
Feiret tiårsjubileum.
Kurt Nilsen og Venner
Plenen 16. mai
Som deltager i TV2-suksessen «Hver gang vi møtes», dommer i årets «Idol»-sesong og utgivelse av sin femte soloplate «Inni en god periode», kan man si at det har gått veien for Kurt Nilsen det siste året. Når tiårjubileumet som artist skal feires sammen med 7000 publikummere og en skare venneartister, kan det ikke bli noe annet enn bra.
Stemningen var høy etter at Brann vant 2-0 mot Ålesund en snau time før konsertstart og da busslastene med brannsupportere veltet inn på konsertområdet var lykkerusen til å ta og føle på. Nå skulle de attpåtil få oppleve Kurten på hjemmebane.
– Hei mine venner, gliser Kurt med bergenssol i øynene ser utover en stappfull plen.
– For ti år siden var jeg på Idol-audition rett borti gaten her. Den forandret livet mitt og det er takket være dere at jeg står her i dag og feirer tiårsjubileum. Tusen takk! E dokkar klare for fest?
Til henrykte fans åpner han showet med en av sine første Fenrik Lane-låter «Hate how you say goodbye». Videre serverer han mer rocka numre som «Reality kicks in», etterfulgte av melankolske «Weddings off» fra det første albumet.
Kurt er en folkelig artist noe som gjenspeiles i publikumsbildet hvor eldre ektepar, fotballsupportere, trendy vennegjenger og småbarnsfamilier står side om side. Han gjør lurt i å trekke frem både rockeren, balladesangeren og countrystjernen i seg. For det er nettopp variasjon som er stikkordet denne festkvelden. Den ene kjendisen etter den andre blir klappet inn på scenen for å akkompagnere Kurt.
Først ut er Venke Knutson hvor de sammen gjør en nydelig duett av låten «When the stars go blue». Men konsertens første høydepunkt kommer ikke før Kurt, sammen med rockegudfaren Åge Aleksandersen, på ekte trøndervis sparker festen i gang med «Lost Highway», før Åge selv overtar hovedrollen og får med seg gitarist Skjalg Raaven på klassikeren «Leva livet» til publikums ville begeistring.
Så lå del vel kanskje i kortene at det skulle introduseres både nye og tidligere Idol-stjerner. Sammen med årets vinner Siri Vølstad Jensen fremførte Kurt en fin versjon av låten «I wont back down», før Idol-programleder Stian Blipp beatboxet i gang den mer soulinspirerte låten «I got a woman» sammen med Alejandro Fuentes. Her fikk Kurt bryne seg på nok en sjanger, noe han mestret ypperlig. Det var også rom for årets nummer to i Idol Eirik Søfteland fra Os utenfor Bergen. Han fremførte Beatles-låten «Back in the Ussr» og var et fint tilskudd denne kvelden.
Kurt får god hjelp på scenen fra særdeles flinke musikere. Lars Folkvord på bass, Eirik Sortland på Keyboards og Bjørn Sæter bak trommene, samt gitaristene Tommy Kristiansen og Truls Hval som underveis stjal showet med heftig musikalsk boltring.
– Det er mange som spør meg, skal du ikke flytte til Oslo? Ikkje faen, brøler Kurt til publikums elleville begeistring. Sammen med CC Cowboys-sjef Magnus Grønneberg, følger han opp sin kjærlige hyllest til hjembyen med balladen «My street».
Avslutningsvis kommer selvfølgelig låter som tok Kurt til topps ti år tidligere, «A beautiful day og «Shes so high». Allsangen er fornøyelig og lidenskapelig selv ut i de partiene som er litt for lyse for den gjennomsnittlige festsanger.
Det har vært et fyrverkeri av musikkshow med stadige overraskelser, men er det nødvendig for Kurt å dele på spotligheten? Som en av de mest originale stemmene i norsk musikkbransje, virker det som om han endelig har funnet sin plass som musiker og sceneartist. Han er en liten kruttbøtte full av energi og innehar mer en nok musikalsk tynge til å «bare» være Kurt på scenen. Men det var vel kanskje ikke poenget denne jubileumskvelden. Kurt er raus. Han vil ikke bare bli hyllet, men også hylle.
Musikalske gjester og Brannseier til tross, dette er Kurts store kveld. Det er ingen tvil om at han er inni en svært god periode.