Alltid hyggelig, a-ha!
Flere høydepunkter og en solid produksjon gjør a-has siste skive til en sikker vinner.
a-ha
Analogue
Universal
Ja, så er Norges største band tilbake. a-ha har trosset indre stridigheter og forventningspress, og stempler ut en ordentlig godplate rett før jul.
Til og begynne med, syntes jeg «Analogue» var et helt middelmådig album, men nå, etter flere dager i spilleren, har jeg lært platas hemmeligheter å kjenne.
Ordet «Analogue» gir kanskje inntrykk av en akkustisk plate, men det er bare delvis sant. Mye av musikken er riktignok lagd foran et piano eller bak en kassegitar, men brorparten er absolutt «koblet til». Blandingen er finfin. På denne måten kan de virkelig gode låtene bygges: Fra lite og vakkert til stort og prangene i samme sang.
Dessuten har a-ha, som så mange ganger før, gjort det eneste riktige, de har satset på de gode låtene. Melodi og komposisjon står i sentrum den snaue timen plata snurrer. Blant høydepunktene finner du radiohiten «Celice», «Don't do me any favours» og «Cosy Prisons». Tilfeldigvis også de tre første låtene på albumet, og setter deg i riktig stemning for de neste ti, ikke fullt så gode låtene.
«Analogue» er en plate du med god samvittighet kan kjøpe i julegave, enten til deg selv eller en god venn.