Alle gode ting er terningkast tre

Westlife

Back Home

SonyBMG

Westlife er en gigantisk suksess og nye skiver fra det irske boybandet selger gjerne mer enn samleplater fra Beatles og Michael Jackson. Blant høydepunktene i karrieren kan vi nevne «If I Let You Go», «Uptown Girl» og ikke minst «You Raise Me Up».

Likeledes kommer «Back Home» til å selge i bøtter og spann, og trist er det. For her finner vi ingen store poplåter. Albumet starter med en av skivas beste låter, «Home» - en høyst ordinær ballade med grei melodi og orkestrering. Ingenting som skiller seg ut, ingenting som henger igjen når den toner ut.

Andre høydepunkt fra den tolv spor lange plata er «When I’m With You» og «It’s You». Den første blomstrer halvveis ut i låta med et minneverdig refreng og bakgrunnskor. Den andre har en riktignok utrolig klisjéfylt, men fin melodi som fungerer. Det er jo tross alt Westlife.

Resten av albumet holder et popmusikalsk helt middelmådig nivå med låter som jeg antagelig ikke kjenner igjen om jeg hører dem på radioen i morgen. De følger et for kjent mønster i en industri som pumper ut popstjerner raskere enn det er mulig for folk med dagjobb å følge med på.

Ironisk nok virker Westlife fastgrodd i en popsjanger som er i ustanselig bevegelse. Både produsent og låtskrivere er byttet ut for at Westlife skulle oppdateres til 2007, men muligens har presset blitt for stort og den berømte planken for fristende når kreativiteten kom til kort? Hvem vet, men Westlife 07 høres akkurat ut som Westlife 04 i mine ører.

Men hvem bryr seg vel om det? Radio, TV, tilhengere og ikke minst et godt promoapparat kommer til sørge for at minst et par av sangene på «Back Home» blir den nye «Uptown Girl». Og da er vel målet nådd?