Alexander den store

Monty Alexander
Alexander The Great – Monty Swings on MPS
MPS/Universal

Monty Alexander er født i Kingston på Jamaica på sjølveste D-dagen, 6. juni 1944. For sikkerhets skyld blei han også oppkalt etter den britiske generalen Bernard Law Montgomery. Det er med andre ord historisk sus over Monty Alexander på flere vis og denne boksen med fire CD-er, henta fra hans seks LP-er på det tyske selskapet MPS, forteller oss hvorfor så mange raskt fikk ørene opp for unikumet fra Jamaica.

Allerede som 17-åring satt Alexander kursen for USA. Hjemme i Jamaica hadde han oppdaga jazzen via Nat «King» Cole og Oscar Peterson og det tok heller ikke lang tid før amerikanerne oppdaga han. En klubbeier i Miami, som også drev en klubb i New York, hørte talentet og Alexander fikk raskt jobb i The Big Apple.

Alexander har aldri studert musikk formelt. Likevel har han fått med seg veldig mye fra veldig mange og sjøl om han verken kan lese eller skrive musikk, så er han i besittelse av en musikalitet som sørger for at han kan spille hva som helst etter å ha hørt det én gang.

Oscar Peterson skjønte raskt at han hadde med et unikt talent å gjøre og anbefalte han til sin produsent, tyskeren Hans Georg Brunner-Schwer. Sistnevnte hadde spesielle ideer om hvordan piano burde tas opp og hadde kjøpt inn et fantastisk Steinway-flygel i sitt eget hjem i Villingen i Tyskland. Som med Peterson så inviterte Brunner-Schwer noen av sine venner til ”jazzklubb” i heimen fordi han mente at resultatet alltid blei best med publikum tilstede.

Brunner-Schwer forsvant opp til opptaksutstyret i andre etasje etter at han hadde mikket opp pianoet på sitt personlige vis, og dermed var «festen» i gang. Halvparten av innspillingene her er gjort på denne måten, resten er gjort i studio i New York. Uansett er sluttresultatet Monty Alexander på sitt aller beste i perioden 1971 til 1977.

Stort sett møter vi han i triosammenheng, i all hovedsak med den gamle Peterson-trommeslageren Bobby Durham og Dave Brubeck-bassisten «Senator» Eugene Wright eller trommeslageren Kenny Clare og Jan Garbareks bassist gjennom flere tiår, Eberhard Weber. Gitaristen Ernest Ranglin, også han fra Jamaica, gjør en framifrå innsats ved flere anledninger. Uansett så swinger det og groover det noe infernalsk av den teknisk langt framskredne og temperamentsfulle Alexander som har med seg mye fra sine karibiske røtter samtidig som han lager ei høyst personlig stuing ut av alle sine jazzimpulser.

Boksen er utstyrt med alle de originale omslagstekstene samt et ferskt intervju med Alexander som ser tilbake på perioden med MPS og Brunner-Schwer med stolthet. Det har han også all grunn til – dette er nemlig tidløs og varm musikk.