Åh, kjære vene

Beady Eye
Different Gear, Still Speeding
BE Records

Bitchfight'en mellom Gallagher-brødrene førte til den endelige spikerne i kista som rommet britenes storhetstid som musikknasjon i toppen (for denne gang), da flaggskipet Oasis sa takk for seg for snart to år siden.

Men selv om Noel og Liam ikke lenger kan prate med hverandre, så nektet lillebror Liam å gi seg - og dannet Beady Eye sammen med resten av Oasisgutta (Andy, Gem og Chris).

Som den gang da, står de tre i bakgrunnen mens Gallagher-broren lager låtene.

Dessverre blir det raskt tydelig at uten Noel, så er det like greit å bare glemme Oasis-parallellene.

Det starter med «Four Letter Word» og noe som kan minne lett om en Paul McCartney-intro ala Wings, før det kjapt hopper over til noe som kan føre tankene til en blek kopi av Oasis. Sammenligningene med Beatles og både Paul og John blir etter hvert mange, men det er også, tross alt, forsøk på å stå på egne ben (les: et annet lydbilde enn Oasis).

Det er 60-talls poppete, med innslag av rocknroll piano og vestkyst koring, men uten de oasiske gitarer (Noel) - men det hele blir ganske kjedelig. «The Roller» dilter og suller av sted uten livslyst overhode, mens «For Anyone»... vel, den dilter og suller av sted den også, om enn i et litt mer sommersøtladent tempo.

Etter hvert går skiva i ett - og det blir vanskelig å holde konsentrasjonen oppe, for slik å unngå at man tror det er samme låta man får servert på ny og på ny.

Gallagher-brødrene har aldri vært særlig sjenerte av seg og er kjent for sine brautende uttalelser. Liam bør etter denne utgivelsen holde kjeft til den er glemt.