Absolut original svenske

Oskar Schönning inviterer oss nok en gang med på en fascinerende, original og ettertenksom reise – de som tror dette er gla’ jazz, vil likevel gå skuffa hjem.

Publisert

Oskar Schönning
Happy Jazz, Please
Amigo/Bonnier Amigo

Bassisten, komponisten og bandlederen Oskar Schönning, opprinnelig fra Östersund ikke langt fra Trondheim, tilhører den nye generasjonen svenske musikanter som både vil og kan gå nye veier.

Bare besetninga i bandet sier sitt om at dette ikke kan låte som noe A4-jazzband med bebop som utgangspunkt: Nils Berg spiller diverse klarinetter, Emil Strandberg trakterer trompeten, Sebastian Voegler sitter bak trommene og Jonas Östholm har ansvaret for piano, klokkespill og melodika. I tillegg trakterer to unge kvinner glass og Eva Lindal spiller fiolin ved enkelte anledninger.

Teksten på omslagsheftet er skrevet av en skotte som var på tur til Sverige for «å ragge brudar», men som endte opp med musikken til Oskar Schönning og som virker som om han er mer enn fornøyd med det. Det er også slik den høyst originale musikken oppleves. Den er ulik alt annet du har blitt servert: Jovisst er det jazzimpulser og mye flott improvisasjon underveis her, men det viktigste og mest suggererende er likevel den spesielle stemninga i låtene til Schönning.

Her er det også elementer av pop og noe forteller meg at Schönning også henter mye inspirasjon fra filmverdenen – mye av musikken roper etter bilder som den kan ledsage.

For de som fikk med seg debutalbumet til Oskar Schönning for et par år siden, er det absolutt ingen overraskelse at «Happy Jazz, Please» er langt unna det man skulle tro det er.