A Namsosing in New York
30-åringen Jostein Gulrandsen satte kursen for USA i 1999 og har siden blitt værende over there. Med sin debut-CD under eget navn forteller han oss at kongeriket er blitt berika med nok en jazzgitarist av høy klasse.
Jostein Gulbrandsen
Twelve
Fresh Sound New Talent/MusikkLosen
(SIDE2): For alt jeg vet kan det bare være tilfeldigheter som har ført til at Gulbrandsen ikke spiller i DDE. Han valgte heldigvis for oss med jazztilbøyligheter en litt annen kurs enn sine sambygdinger og etter studier i Kristiansand gikk turen først til Texas og seinere til New York der han har vært bosatt siden 2001 – først som student og seinere som profesjonell jazzmusiker.
«If you can make it there, you can make it anywhere», sang salige Frank Sinatra og etter å ha besøkt The Big Apple noen ganger kan jeg underskrive på det. Konkurransen er beinhard og stjernemusikanter står i kø for de attraktive jobbene. Bare det at han greier å livnære seg som musiker i NY, forteller en hel del om Gulbrandsens kvaliteter.
Lage Lund fra Skien er en annen norsk jazzgitarist som greid kunststykket å etablere seg i jazzens smeltedigel og sammen med Gulbrandsen på «Twelve» finner vi også nok en nordmann som neppe kommer til å bosette seg i Haralds rike på ei god stund, bassisten Eivind Opsvik.
Kvartetten blir komplett med trommeslageren Jeff Davis og tenorsaksofonisten og klarinettisten Jon Irabagon. I mine ører er det åpenbart at dette er et fast band – slik låter det i alle fall: Musikken, som med unntak av Stings «Message in a Bottle», er skrevet av Gulbrandsen, blir formidla på et usedvanlig homogent og empatisk vis. Gulbrandsen trakterer både akustisk, elektrisk og båndløs gitar og vet eksakt når han skal benytte hva.
Gulbrandsen er i besittelse av en sound som har henta elementer fra giganter som Pat Metheny, John Scofield og Bill Frisell, men han har allerede noe som er fullstendig hans eget. Musikken er melodisk sterk og ofte svært vakker, men Gulbrandsen & Co tar seg bokstavelig talt friheter ved flere anledninger og er ikke redde for å tan ganske så langt ut.
«Twelve» har vært et svært så hyggelig førstemøte med Jostein Gulbrandsen. Det hadde vært veldig hyggelig å få høre han på ei norsk scene så snart som mulig, men i mellomtida er «Twelve» absolutt ei bra erstatning.