90-tallets viktigste?
Primal Screams «Screamadelica» er ukas klassiker.
(SIDE2): I vår serie «Ukas klassiker» vil vi hver uke gi deg en grundig presentasjon av utvalgte historisk viktige skiver.
Kun det beste av det beste får innpass, og vi garanterer deg en stor lytteropplevelse dersom du følger våre tips i denne spalten.
Primal Scream
Screamadelica
Creation Records
1991
Året 1991 var på mange måter «ground zero» for indiemusikkens inntog i mainstream-markedet.
Samtidig som Nirvanas «Nevermind» slo Michael Jackson ned fra førsteplassen i USA og tok verden med storm, hadde «Screamadelica» en lignende effekt i Storbritannia.
Oppsummerte tidsånden
Men der Kurt Cobains uimotståelige refrenger og universelle angst appellerte på tvers av landegrenser, var Primal Scream mye mer et band for unge «clubbers», og da primært de med adresse på de britiske øyer.
En kan gjerne argumentere for at Happy Mondays fra Manchester var først ute med å blande gitarrock med house og andre dansemusikk-elementer.
Men selv om Shaun Ryder og hans disipler leverte en rekke klassikere og helt sikkert hadde det dødsfett på legendariske Hacienda på 80-tallet, oppsummerte de aldri tidsånden på det perfekte tidspunktet. Det gjorde derimot Primal Scream med «Screamadelica».
Dop og musikk. Musikk og dop.
«Movin On Up» er det ultimate åpningssporet i så måte. Gammelrocken til The Rolling Stones møter en ny verden av dansemusikk mens Bobby Gillespie crooner de udødelige linjene «I was blind, now I can see. You made a believer out of me».
Etter de harde 70- og 80-åra skulle Storbritannia atter en gang svinge. Og som på det glade sekstitall var det to ting som kickstartet det hele:
Dop og musikk. Eller var det musikk først og så dop?
Det betyr egentlig ikke så mye. Men det ubestridelige faktum er at «Screamadelica» fanget en hel generasjon unge på sitt livs beste tripp. Vi snakker selvfølgelig om ecstasy, 90-tallsstimuli nummer én.
Andrew Weatheralls rolle
Så hva gjorde en gjeng bleke indierockere fra Glasgow til klubbscenens nye yndlinger? Mye av svaret ligger i samarbeidet med den nå legendariske house-DJen Andrew Weatherall.
En av de beste låtene på «Screamadelica» er sju minutter lange «Loaded». Og nettopp denne sangen var starten på samarbeidet mellom de da relativt ukjente skottene og engelske Weatherall. I 1989 remixet Weatherall rockelåta «Im Losing More Than Ill Ever Have» for Primal Scream. Resultatet ble altså «Loaded», som igjen førte til ytterligere samarbeid og den moderne klassikeren du nå leser om.
Fungerer best som helhet, men...
Selv om dette er en plate som definitivt fungerer best som et helstøpt stykke musikk, er det likevel fullt mulig å trekke ut andre enkeltkutt enn de vi allerede har nevnt.
Den seige og dub-influerte feberfantasien «Higher Than The Sun» låter fortsatt, i 2008, som om den ble laget i fremtida og sendt tilbake gjennom et sort hull. Tenk deg effekten den da hadde i 1991!
Også niminutts-opuset «Come Together» (likheten med The Beatles-låta slutter med tittelen) fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Det repetitive grunnkompet øker gradvis hele låta gjennom og ender i en herlig musikalsk orgasme som bare varer og varer.
Ecstasy, indeed...
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!