50 Cents vaktmester

Tony Yayo
El Chapo
G-Unit

Meksikanske Joaquín Guzmán Loera alias El Chapo ble så stor på distribusjon av narkotika at han endte opp på Forbes liste over både verdens rikeste og mektigste menn. Det er derfor ganske freidig av Tony Yayo å oppkalle sin nye utgivelse etter denne snuskete legenden. I likhet med hele 50 Cents artiststall og musikkselskap G-Unit, sliter nemlig Tony med å holde på folks oppmerksomhet, og det føles som 100 år siden han i 2005 slapp sitt debutalbum «Thoughts of a Predicate Felon». Er dette oppfølgeren? Tony kaller settet en «gateplate», men mye av materialet skulle egentlig med på kommende - ekstremt mye utsatte - «The Yayo Rampage». Dessverre vil ikke «El Chapo» gjøre altfor mange utålmodige.

50 Cents bestevenn er langt unna både sjefen og sin yngre kollega Lloyd Banks (ingen av dem dukker opp) når det kommer til ferdigheter, og han gjør her absolutt ingen forsøk på å variere på konsepter og teamer. Gangsterprat-bonanza. I seg selv er dette absolutt lov i hip-hop, og fengselsfuglen herr Yayo (som betyr kokain) har en viss troverdighet som drar opp. Samt et par flinke venner; Eks-G-Unit-artistene Mobb Depp, med fengselsfuglen Prodigy i spissen, er med på tøffe, intense «Body Bag», mens den pene Queens-nykommerjenta.

Nyemiah Supreme stjeler showet via «Queens Anthem». Yayo holder sin «ignorante» stil 100%, og selv om det ofte lyder stusselig, klarer han å klamre seg til en viss grad av underholdning. Men når 10 låter føles som et langt album, er det dog et hint om at brumlebjørnen må oppgradere seg selv på sin neste skive hvis han skal interessere andre enn den ekstremt lojale, etter hvert så magre G-Unit-fanbasen.