50 Cent er fortsatt kul

En amerikansk hiphop-megastjernes femte norgeskonsert skaper ikke like stor baluba som den første. Høsten 2003 fylte 50 Cent opp hele Spektrum, men fire år senere blir han "nedgradert" til Sentrum Scene, som tar omtrent fem ganger så få mennesker. Men som også blir en fem ganger så gøyal opplevelse. New York-muskelbunten fikk alle de dyre billettene solgt, og serverte et show som neppe skuffet noen av hans - fortsatt - mange fans.

50 Cent gikk på presis klokken 21:00, til noen rutinerte konsertfolks forskrekkelse. (Ikke alle hadde kommet seg inn i lokalet.) Med sine trofaste G-Unit-artister/venner fra ungdomstiden, Tony Yayo og Lloyd Banks, som backup, samt DJ, bassist, trommis og to på keyboard, startet Mr. Jackson ballet med nytt materiale fra sitt ferske album “Curtis”.

Den harde undergrunnsfavoritten "I Get Money" og Justin Timberlake-aktige (og gjestende) "Ayo Technology" fungerte som de skulle, og Fifty var lynrask til å få samtliges armer kastet frem og tilbake i takt. Den kalkulerte entertaineren holdt seg til sin nye skive, og roet det med singelen "Follow My Lead", som ikke har blitt en landeplage i noen land, inkludert Norge. Det ble nesten en tidlig festbrems. Heldigvis hadde 50 backuplanen klar, og vippet frem en old-school hallikhatt og sin litt slemme publikumsfavoritt "P.I.M.P.". Stormende jubel. Deretter kom de litt eldere perlene på rekke og rad; “Hate It Or Love It” (som egentlig er hans uvenn The Games hit), “Window Shopper”, “Just A Lil Bit”, “If I Can’t”.

Rapkonserter med liveband kan ofte gi grøtete lyd, og det hørtes ikke alltid perfekt ut, samtidig som instrumentaler med refrengvokalspor ikke passer for alle låter. DJ-en bommet dessuten på et par overganger (som blant annet gjorde at man ble minnet om hvor lik “Candy Shop” er “Magic Stick”), og en så ekstremt rutinerte artist som 50 Cent kan få det hele til å virke litt upersonlig. Men ikke helt kaldt. 32-åringen stoppet DJ-en og pekte ut to personer på galleriet som han mente var litt slappe, og han tok seg en pustepause og fortalte at en av hans mindre populære låter, “I’m Supposed To Die Tonight”, er hans favoritt, grunnet omstendighetene da den ble skrevet. (Antakelig ganske hektisk.)

Etter et nesten 90 minutters langt maraton forsvinner stjernen fra scenen, men gidder/trenger ikke vente lenge før publikum drar ham tilbake for å få servert Dr. Dre-monsteret som gjorde at 50 Cent spilte i Spektrum første gang han gjestet Norge. “In Da Club” ble en perfekt avslutning på den glovarme, tidlige desembernatten, og skjorta ble selvfølgelig kastet. Curtis er fortsatt kul.