Musikalske dukker
Når Tim Burton igjen drar frem sine dukker blir det både hyggelig og uhyggelig på samme tid.
Tim Burton's Corpse Bride – USA 2005. Regi: Tim Burton og Mike Johnson. Stemmer: Emily Watson, Helena Bonham Carter, Johnny Depp, Albert Finney, Richard E. Grant, Christopher Lee og Joanna Lumley.
Aldersgrense: 7 år.
De døde fryder seg virkelig når stakkars Victor roter seg ned i deres verden. Den unge mannen skulle egentlig ha giftet seg med Victoria, men ringen havner på fingeren til Corpse Bride, brudeliket. Den knoklete fingeren hennes stikker opp av jorden når vår venn snubler og gifteringen hans havner på liket som ble drept på sin bryllupsdag.
Om ikke det var problemer nok å få giftet seg med Victoria, så blir det ikke enklere når den døde damen legger sin knoklete hånd over han. Litt av en knipe for en som ikke helt greier å holde orden på den minste ting.
Dette er fortellerteknikk på høyt nivå, men «Corpse Bride» kommer aldri helt i nærheten av «Nightmare Before Christmas». Den livlige halloween-gjengen som ville ta del i julefeiringen var all sin fantasi en sann fryd for øyet. Det danses og synges blant både døde og levende, men de greier aldri nå det samme fargerike nivået.
Men la oss ikke drepe gleden over en animasjonsfilm som pakker en gammel historie inn i en sprudlende setting. Burtons dukker er en visuell nytelse, uansett om historien skulle vært helt fraværende. Ikke det at historien ikke fungerer, men den kommer litt bakgrunnen når skjellettene danser rundt på en scene eller skåler med øl i dødens bar.
Handlingen er på ingen måte like fantasifull som selve animasjonen og de enkelte karakterene. Denne makabre musikalen greier allikevel å glede oss inderlig. Sånn som Burton og hans filmer så ofte har gjort før.