Mørkt og maskinelt

Terminator Salvation - USA 2009. Regi: McG. Med: Christian Bale, Sam Worthington, Anton Yelchin, Bryce Dallas Howard, Moon Bloodgood, Common, Jadagrace og Helena Bonham Carter

Aldersgrense: 15 år

Den fjerde filmen i «Terminator»-rekka er den første som ikke tar utgangspunkt i at en utryddelsesrobot reiser tilbake til vår tid. Isteden utspiller den seg i år 2018, i en postapokalyptisk ødemark hvor selskapet Skynet og deres maskiner er godt i gang med å utrydde menneskeheten. Men noen spredte motstandsfolk, anført av den nå legendariske John Connor (denne gang spilt av Christian Bale), kjemper stadig mot overmakten.

Filmen begynner riktignok et par tiår forut for dette, med den drapsdømte Marcus Wright (Sam Worthington), som rett før han skal få sin dødsstraff donerer kroppen sin til forskning. Marcus vekkes så til live igjen i 2018, og skal bli en viktig brikke i det ikke spesielt intrikate puslespillet som utgjør historien i «Terminator Salvation».

Den første filmen fra 1984 var både mørk i stemning og kompleks i handling. For hver av de to oppfølgerne, «T2: Judgement Day» og «T3: Rise of the Machines», ble historien tynnere og målgruppen bredere.

Derfor synes jeg det er positivt at den nye filmen forsøker å finne tilbake til den dunkle følelsen fra eneren. Men med unntak av de nærmest ikoniske drapsrobotene – som dukker opp i mange nye modeller - kjennes «T4» nesten like mye som en «Mad Max»-film som et kapittel i «Terminator»-industrien.

Mer problematisk er det imidlertid at historien er den definitivt spinkleste i rekka. Vel er det greit å ha fått med seg et par av de tidligere filmene for å forstå konteksten, men handlingen er sjeldent mer enn påskudd for stadig nye actionsekvenser. Som «Charlie's Angels»-regissør McG i det minste viser at han mestrer.

Christian Bale ble for alvor et actionnavn da han tok Batman under vingene sine, men evner dessverre ikke å tilføre samme gnist til John Connor-karakteren. Litt mer levende er nykommeren Sam Worthington som nyskapningen Marcus. Jeg tok meg likevel i å savne gamle Arnold, selv om han «er tilbake» i en aldri så liten digital gjesterolle.

Filmen kjennes litt for mye som en stor og tung maskin - teknisk imponerende, men uten noen genuin menneskelighet. Og dermed blir den heller aldri særlig engasjerende.

«Terminator Salvation» har nok vellaget action og videreutviklede terminatorer til å tale til den mest innbitte menigheten, men vil neppe frelse noen.

PS: Filmen hadde førpremiere på Telenor Arena i går, tirsdag, og har premiere over hele landet førstkommende fredag.

SE KLIPP FRA TERMINATOR SALVATION HER