Mørk og ikke alt for mystisk
Hans Petter Molands danske suksessthriller er stilig og effektiv, men litt for enkel i sin ubehagelige ondskap.
Flaskepost fra P
Danmark 2015
Regi: Hans Petter Moland
Med: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares, Søren Pilmark, Johanne Louise Schmidt, Pål Sverre Hagen, Jakob Oftebro, Lotte Andersen
Aldersgrense: 15 år
”Flaskepost fra P” er tredje film ut basert på Jussi Adler-Olsens krimbøker om Carl Mørck (Nikolaj Lie Kaas) og makkeren Assad (Fares Fares) fra avdeling Q, etter ”Kvinnen i buret” og ”Fasandreperne”. Denne gangen har de danske produsentene hentet inn vår egen Hans Petter Moland (blant annet ”Kraftidiotene”, ”En ganske snill mann” og ”Gymnaslærer Pedersen”) som regissør.
Også filmens fotograf John Andreas Andersen er norsk, i tillegg til at både Jakob Oftebro og Pål Sverre Hagen dukker opp foran hans kamera.
Men først noen ord om filmens handling. ”Flaskepost fra P” begynner med at kriminalavsnittet finner en flere år gammel flaskepost, som inneholder et slags rop om hjelp fra et kidnappingsoffer. Det er imidlertid grunner til å sette dette i sammenheng med en ny forsvinningssak, samt med noen andre saker som i likhet med denne gjelder barn fra den religiøse grupperingen Jehovas Vitner.
Den melankolsk anlagte Mørck er sykemeldt og angstridd, men den mer lettsindige Assad klarer å stable ham tilbake på etterforskerbeina. Og dermed kan det umake paret sammen ta fatt på det uhyggelige mysteriet som strekker nokså langt tilbake i tid, og som har religion som et dunkelt bakteppe.
Jakob Oftebro har en mindre rolle, nok en gang på klingende dansk. Mer sentral er Pål Sverre Hagen, som vi tidlig skjønner at Moland har gitt æren av å spille ”bad guy” – slik han også gjorde i ”Kraftidioten”. Spillestilen hans i denne filmen er langt mer naturalistisk, og den i utgangspunktet sympatiske skuespilleren evner for så vidt å være ”creepy” – selv om han ved et par anledninger tipper over i det karikerte.
En større innvending er dog at karakteren Hagen spiller er litt for enkelt skrevet, slik at ondskapen han representerer til sist kan oppleves en tanke banal. Ikke helt ulikt hvordan plottet rulles opp med noen i overkant enkle løsninger underveis, hvor filmskaperne ikke akkurat overvurderer sitt publikum.
I tillegg er det trist at filmen skusler bort den lokale, kvinnelige betjenten, som man først får inntrykk av at skal få en mer sentral rolle i fortellingens gang.
Til tross for at det nå ble en del innsigelser, er dette en spennende, velfortalt og effektiv krim – eller ”nordic noir”, som man ynder å kalle det for tiden. Selv om dette er en sjanger som er ment å nå ut til de brede massene – noe filmen også har gjort i Danmark, der den har blitt en kjempesuksess – er ”Flaskepost fra P” gledelig kompromissløs i sin generelt mørke og til dels morbide stemning, med mye vekt på nettopp ”noir”. Og Hans Petter Molands regi er stilsikker og elegant, uten å bli for prangende.
Men aller mest bæres filmen av de to hovedrolleinnehaverne Nikolaj Lie Kaas og (svenske, men også på klingende dansk) Fares Fares. De har en fin og sjarmerende dynamikk seg imellom, som gjør at man godt kan følge dem i oppklaringen av enda flere mordgåter – med eller uten norske innslag.