Møkkete, lidenskapelig Depp

The Libertine (Storbritannia – 2005). Regi: Laurence Dunmore. Med Johnny Depp, Samantha Morton, John Malkovich, Rosamund Pike, Tom Hollander.

Aldersgrense 15 år

Jarlen av Rochester eller John Wilmot opplevde i sin tid å bli landsforvist og kalt tilbake av kong Charles II. Årsaken var at han hadde fornærmet kongen med obskøne dikt.

Før det hadde Charles måtte sette ham i Tower fordi han hadde bortført den unge kvinnen som senere ble hans kone.

John Wilmot var en mann langt forut for sin tid – og nesten vår. Han skrev rett ut pornografiske fortellinger – mange av dem ble brent etter hans død. Han drakk som en svamp, horet med det meste og de fleste – og takket aldri nei til en fristelse – ganske så offentlig. Hans vennskap med kong Charles II og hans store dikterevne reddet ham imidlertid igjen og igjen – men ikke fra syfilisen.

I Dunmores filmatisering møter vi den frivole herre i et aldeles gjørmete London - i en scenografi og lyssetting – som bare er med på å understreke gjørmen som etter hvert renner inn i jarlens hjerte og sjel.

- Ingenting rører meg lenger, sier Rochester i Johnny Depps skikkelse – nok en solid prestasjon fra hans side.

Og det er stort sett dette filmen handler om. Lidenskapen er trett i «The Libertine» - så trett at det til tider er litt vanskelig å forstå hva damene ser i denne jarlen – selv om han er Johnny Depp.

Bruken av grumsete farger og lys er så overveldende at verken Dunmore eller Depp noensinne makter å forklare hvorfor nettopp Charles II holdt sånn av jarlen av Rochester – og hvorfor hans kone tilga ham igjen og igjen.

Faktisk så er Rosamund Pike som jarlens kone den eneste som vekker deg med sitt fantastiske sinne – det hjelper i en film som til tider sklir faretruende mye rundt i gjørmen den så elsker å bruke som symbol.

Det er synd – for dette er virkelig en interessant historie som filmskaperne ikke makter å få nok ut av.