Møkkete familiegjenforening
Heldigvis blir ikke oppholdet i Norge helt som Mirush hadde ventet seg.
Blodsbånd – Norge 2007. Regi: Marius Holst. Med: Nazif Muarremi, Enrico Lo Verso, Glenn Andrè Kaada, Anna Backe-Wiig, Bajrush Mjaku, Ramadan Huseini og Mirjana Karanovich.
Aldersgrense: 15 år.
(SIDE2): Knuste drømmer får en helt egen betydning for 15-åringen Mirush, som kommer til Norge for å finne faren sin. I denne sterke og rørende filmen får både hjerte, hjerne og fingre gjennomgå.
Med bare et lite bilde av restauranten faren eier i Oslo finner «luringen» sitt opphav, men møtet blir mer komplisert enn planlagt. Faren forlot sin familie i Kosovo da Mirush var liten og har begynt et helt nytt liv i Norge.
Oppholdet her nord har ikke blitt noen gullgruve og hans lille bedrift sliter med et gjeldstynget forhold til den albanske mafiaen i Oslo. Midt oppi alt dette kommer en tøff og oppsøkende liten kar. Mirush oppgir ikke sin egentlige identitet og begynner heller å jobbe for faren sin. På uvanlig vis finner de sammen, men forholdet blir mer blodig enn fortrolig og familiært.
Svik og bedrag bindes sammen på forbilledlig måte i denne flotte historien, med like mange flotte skuespillere. Med fantastisk casting og et godt manus har mye av veien vært lagt for regissør Marius Holst. Men i tillegg har filmskaperen greid å lage en mørk og skitten film om livet som norsk innvandrer.
«Blodsbånd» er både intens og langsom på samme tid. Filmen varer i nesten to timer, men på en fabelaktig måte er den nesten uten dødpunkter. Livets harde realiteter er her fremstilt på en voldsom, men også nedtonet måte. Spenningen ligger på flere plan og det føles som om vi følger konsekvensene av hva ekte mennesker klarer å rote seg borti.
Dette er Norge, men allikevel en helt annen verden. Gjennom filmen «Blodsbånd» fortalt med veldig mye smerte og varme. Manusforfatterne Lars Gudmestad (Buddy) og Harald Rosenløw Eeg (Uro) har her blitt en aldri så liten superduo.