Moderne slaveri

Shame - Storbritannia/USA 2011. Regi: Steve McQueen. Med: Michael Fassbender, Carey Mulligan, James Badge Dale, Nicole Beharie

Den irske skuespilleren Michael Fassbender har gjort seg bemerket i såpass forskjellige filmer som Fish Tank, X-Men: First Class og A Dangerous Method, men gjennombruddet kom med den britiske videokunstneren Steve McQueens langfilmdebut The Hunger for tre år siden. Nå er regissøren (som ikke bør forveksles med en viss amerikansk skuespiller) tilbake med sin andre spillefilm, igjen med Fassbender i hovedrollen.

Shame handler om Brandon Sullivan, en tilsynelatende svært vellykket New Yorker med velpleid fasade, innbringende karriere og over gjennomsnittlig godt drag på damene. Han bruker imidlertid også mye tid på onani, pornografi og kjøp av prostituerte, og vi innser at det verken er damene eller jakten som står i hodet på ham, men selve akten.

Dette er nemlig et portrett av en sexavhengig mann.

En dag står Brandons søster utenfor døra, eller rettere sagt i dusjen, med behov for å bo hos ham i en periode. Og med dette forrykkes den relative harmonien i Brandons liv. Delvis fordi hun havner til sengs med hans notorisk skjørtejaktende sjef, men mest fordi Brandon ikke evner å forholde seg til nære relasjoner annet enn av rent fysisk art.

Karakterstudier som dette står og faller på sin hovedrolleinnehaver, og Michael Fassbender gir virkelig alt i rollen – inkludert full frontal nakenhet og noen nokså eksplisitte sexscener. Han bærer i stor grad filmen med sin skamløse og kraftfulle rolletolkning, men Carey Mulligan skal også berømmes for en intens og (både i bokstavelig og billedlig forstand) naken prestasjon som søsteren Sissy.

Samtidig spiller McQueens formsikre regi og minimalistiske fortellerstil en meget viktig rolle i filmen. Shame består av en serie nærmest tablåaktige sekvenser, hvor filmskaperen tør å la kameraet dvele ved skuespillerne og situasjonene. Spesielt relasjonene mellom karakterene er intelligent og finstemt skildret, med finurlig bruk av tilbakeholdt informasjon.

Nettopp derfor er det en tanke skuffende at filmen presenterer en i overkant enkel psykologisk forklaringsmodell på hovedpersonen(e)s intimitetsproblematikk (om enn uten å gå for konkret inn i materien).

Men dette er en mindre innvending mot en film som trolig vil bli husket når filmåret 2012 skal oppsummeres.

Shame er et sterkt, stilsikkert og suggererende drama som vitner om et helt unikt og svært potent samarbeid mellom en filmskaper og en skuespiller, som jeg håper bare så vidt har begynt.