– Mobberne ble motivasjon
Kari S. Olestad (31) forteller om en tøff barndom preget av mye mobbing.
(SIDE2): Den tøffe deltakeren i suksesserien «Ingen grenser» er ærlig om en barndom preget av mye mobbing. Kari S. Olestad ble født med cerebral parese etter komplikasjoner under fødsel, det var bare snakk om marginer – så hadde hun vært foruten handikappet.
Dårlig selvbilde
Barndommens mobbing har satt preg på hverdag og selvtillit. Men plagingen fra yngre dager ble motivasjon under ekspedisjonen.
– Motivasjonen min til å fortsette var den at jeg visste at ga jeg meg nå og dro hjem, ville jeg ha understreket det jeg fikk høre av andre når jeg var barn, at jeg er udugelig og klarer ingen ting. Når den tanken snek seg opp i hodet mitt når jeg var som mest sliten, ga det meg styrke til å fortsette. Samtidig hjalp det også på å bli backet opp av de andre deltakerne og av Lars. Det var de veldig flinke til, sier Kari til Side2.
Barndomsårene var så tøff at Kari mister et godt selvbilde, og selvtilliten svekkes kraftig på grunn av den stadige mobbingen.
– Når jeg som barn ble mobbet såpass mye daglig så er det klart det setter sine spor. Selvbildet mitt har dessverre blitt sterkt svekket, også selvtilliten har blitt litt så som så.
Kari ble vant med å finne på unnskyldninger for å bli hjemme fra skolen. Hun isolerte seg hjemme og var ensom i perioder.
– Det å bli mobbet var veldig vondt. Jeg prøvde å være sterk utad og sammen med andre, men hjemme kom det mange tårer og fortvilelse. Etter hvert som jeg ble større førte mobbingen til at jeg holdt meg mer og mer hjemme og inne – prøvde å unngå det vonde, sier Kari.
Til tross for popularitet og mye oppmerksomhet siden premieren på serien for snaue tre uker siden, er ensomheten der fortsatt.
– Akkurat nå som serien går på TV har jeg jo fått en enorm oppmerksomhet, og mennesker smiler og heier på gata. Og skriver masse hyggelige ting på Facebook. Men allikevel føler jeg meg fortsatt litt ensom. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor, innrømmer hun.
Må gå baklengs
I forrige episode av «Ingen grenser» var vi vitne til at Kari slet både fysisk og fikk et lite sammenbrudd. Når ekspedisjonen forflytter seg over Østerdalen blir det igjen svært tøffe tak.
Kari begynner å gå baklengs slik at knærne kunne avlastes litt. 31-åringen slet mye med den tunge turen over fjellet.
-Når jeg blir sliten, spesielt når jeg har gått mye, får jeg rett og slett kramper på baksiden av knærne. Og da får jeg ikke bøyd knærne når jeg skal gå, og blir gående med strake bein. Som slettes ikke er godt. Det er kroppens måte å fortelle meg at nå har du gått for mye. Dette har også litt med dagsformen min å gjøre. For en dag kan jeg for eksempel bare ha gått noen meter så kommer krampene, mens andre dager kan jeg gå og gå og ikke kjenne noe. Sånn er det i det daglige også, ikke bare på ekspedisjonen, forklarer Kari.
Cerebral parese fører til at kroppen bruker enormt med energi på ukontrollerbare bevegelser. Kari visste at de lange gåturene var noe av det tyngste hun ville merke fysisk sett.
-Jeg husket jeg tenkte mye på krampene før jeg dro på ekspedisjonen, for jeg visste at kom de, da ble det omtrent klin umulig å komme seg fremover. Det eneste som hjelper når disse krampene kommer er hvile, sier hun.
Lite motivasjon
Etter litt over ti dager på tur er samtlige deltakere slitne når fjellturen starter i den tredje episode. Motivasjonen er laber hos mange, og Kari merket også godt at det svingte litt på hva man trodde man kunne orke fra dag til dag.
– Motivasjonen svingte mye underveis, av og til litt time for time. Det skyltes litt været og på hvor sliten jeg der og da var. Men jeg mistet aldri motivasjonen fullstendig.
Turen har betydd mye for Karis selvbilde, og til tross for mange vonde år på skolen, så er hun ikke i tvil.
– Ekspedisjonen har styrket selvtilliten min, avslutter Kari.
«Ingen grenser» ser du på NRK1 søndager klokken 20:30.