Mitsubishi Outlander: Best når veien er dårlig

Outlander var i forrige generasjon en svært populær bil i Norge, og har solgt i bøtter og spann. en i en bilverden der SUV-utviklingen går med stormskritt er en nødt til å holde en høy oppdateringsfrekvens for å holde med i svingene, noe Toyota har lært «the hard way» med RAV4, som nå heldigvis endelig er ute i en ny utgave.

Det er ingen tvil om at lista er hevet betydelig for å kunne bli en salgssuksess, og det er liten tvil om at Mitsubishi har vært klar over dette når de utviklet nye Outlander. Grunnoppskriften er den samme, men en ser ut til å ha hatt ekstra fokus på miljø, for nye Outlander har blitt betydelig lettere og betydelig mindre tørst. At den fysisk sett ikke har vokst, understreker også dette.

At Outlander er lenger enn nye Kuga, men likevel har et lavere forbruk, sier sitt.

En har også stappet bilen full av aktivt og passivt sikkerhetsutstyr, mens en til og med har fått en egen eco-funksjon på firehjulsdriftsystemet.

Ikke best på god vei

Så hvordan har resultatet blitt?

Vel, la oss med en gang si at Outlander ikke er en bil som når Kuga opp til sokkelesten når det gjelder kjøreegenskaper på vanlig vei. Styringen er ullen og upresis, spesielt rundt midtpunktet, og bilen føles mest som den vugger seg gjennom svingete vei.

Styrefølelsen gjør at høyahastighetshamring på motorvei ikke er noen påfallende god følelse heller, og støynivået er litt høyt.

Bilens splitter nye automatiske girkasse gjør en god - om kanskje litt lat jobb, og gjør som en god automatkasse veldig lite ut av seg. Bilens relativt kraftfulle 2,2-liters dieselmotor trenger derimot litt tid på å fyre seg opp når du trykker på gassen, noe som ikke gjør at gassresponsen blir all verden å skryte av.

Bilens sikkerhetssystemer virket for oss også i overkant masete og overfølsomme, og vi valgte relativt fort å skru av både advarslene for å forlate kjørefeltet og ikke minst nødbremsadvarslene. «BREAK!» lyser det opp i displayet, og pipelyden kommer når vi grei hastighet kjører forbi et vogntog på motorveien. Og dette gjentar seg hele tiden når man kommer inn mot rundkjøringer og kryss, hvor systemet i halvparten av tilfellene er overbevist om at en skal krasje.

Outlander er en bil som du ganske umiddelbart inntar en tilbakelent og avslappet kjørestil i, men noen voldsomt god opplevelse blir det aldri. Setene er gode på lang kjøring, men gir ingen sidestøtte til sportslige opplevelser.

Elsker dårlig vei

Men det bilen mangler på vanlig landevei, tar den igjen med glans når veien blir dårlig. Alle dens kjipe egenskaper på veien gjøres om til noe positivt når underlaget er utfordrende, og det er en bil som gir deg lyst til å kjøre på virkelig dårlige veier.

Vi tro med bilen på verre og verre utfordringer, og den ga oss større og større selvtillit. Til slutt kjørte vi inn i snøhauger med betydelig snø enn vi hadde bakkeklaring til - og når vi trodde vi virkelig hadde gjort det - i områder der en tauebil neppe hadde vært enkelt å få tak i - låste vi firehjulssystemet, ga gass og bilen dro seg relativt smertefritt ut fra problemene.

På denne typen underlag våkner bilen til, og viser seg som en skikkelig terrengbil.

Utrolig praktisk

Men det Outlander mangler i gode kjøreegenskaper, tar den igjen på det praktiske.

For det første kan den leveres som 7-seter, noe vår testbil var, noe som gjør at du kan plassere to ekstra barn bakerst på korte turer.

I de vanlige baksetene er det, når ekstrasetene er felt ned, uovertruffen beinplass i Superb-klassen, samtidig som bakseteryggene (60:40-deling) kan legges relativt lang tilbake, slik at du kan sitte avslappet og godt. Dette er en bil der barn og voksne kan sitte komfortabelt på lange turer.

Som i alle syvsetere med nedfellbare seter, er det naturligvis også solid med bagasjeplass. For alle praktiske formål er tallet 500 liter, og automatisk bagasjedør er tilgjengelig. Dessverre har Mitsubishi utstyrt den med en helt forferdelig piping, som gjør at du nesten gruer deg til å åpne lokket..

Masse utstyr

Mitsubishi er i utgangspunktet ikke kjent for å være en produsent som har de mest velutstyrte bilene, men med nye Outlander har de lagt seg i selen for å proppe på med go'biter. Radarbasert cruise control, parkeringssensorer, ryggekamera, stort trykkbasert underholdningssystem, en stor sub i bagasjen, automatisk A/C, DAB, stort fargedisplay i instrumentpanelet, automatgir med lavgirfunksjon og multifunksjonsratt er blant høydepunktene.

Dette kommer på toppen av sikkerhetssystemer som nødbremseassistanse og filholder.

En hyggelig pris

En av hovedgrunnene til å kjøpe en Mitsubishi, vil alltids være pris, og på den nye Outlander har produsenten selvsagt også hatt dette i mente.

Om du går for den billigste bensinutgaven med tohjulstrekk, kan du få bilen for et hårsbredd under 300.000 kroner. Det er likevel ingen tvil om at hvis du skal ha en stor SUV av denne typen, vil den store majoriteten gå for dieselmotor og firehjulstrekk, og her begynner prisen på like under 400.000 kroner.

Smører du på med automatgir, to ekstra seter og full utstyrspakke ender du til slutt på maksimalt 455.500 kroner, og kombinasjon av utstyr og fremkommelighet gir da veldig mye bil for pengene.

Først og fremst mye bil for pengene

Outlander vil aldri engasjere de som er veldig opptatt av kjøreegenskaper eller utseende, men det er heller ikke kundegruppen for denne bilen. Nye Outlander har fantastisk fremkommelighet, rikelig med plass og en pris det i norsk sammenheng står respekt av.

Det vil sikre bilen salgssuksess.