Mister magien

Now You See Me - USA/Frankrike 2013. Regi: Louis Leterrier. Med: Jesse Eisenberg, Mark Ruffalo, Woody Harrelson, Isla Fisher, Dave Franco, Mélanie Laurent, Morgan Freeman, Michael Caine

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksne)

Man snakker ofte om filmens magi, men det er ikke laget spesielt mange filmer som faktisk handler om magikere. Dette til tross for at sjangeren unektelig har stort filmatisk potensial. Det beste eksempelet i så møte er nok stadig vekk The Prestige, som jeg tør påstå at selv etter endt Batman-trilogi er Christopher Nolans aller sterkeste film – og som for øvrig har langt flere likheter med Now You See Me enn at de begge har Michael Caine på rollelista.

Now You See Me utspiller seg imidlertid i nåtid, og er følgelig mer high tech enn sin inspirasjonskilde. Vi introduseres for fire tryllekunstnere (spilt av Jesse Eisenberg, Woody Harrelson, Isla Fisher og Dave Franco), som har det til felles at de er gatesmarte, dyktige i sine respektive spesialområder og hensynsløse i sin jakt på suksess. Ved filmens begynnelse forenes disse under mystiske omstendigheter av en anonym trådtrekker. Ett år senere leverer de nå helt fantastiske fire et forrykende show i Las Vegas, hvor de skaper illusjonen av å rane banken til en tilfeldig valgt franskmann blant publikum. Til tross for at banken i Paris faktisk ble frarøvet pengene mens showet pågikk, kan ikke den skeptisk anlagte FBI-agenten Dylan (Mark Ruffalo) og hans franske Interpol-kollega (Mélanie Laurent) oppdrive beviser nok til å holde firerbanden fanget. Dermed er det duket for to påfølgende opptredener, som følges tett av etterforskerne så vel som ringreven Thaddeus Bradley (Morgan Freeman), en forhenværende magiker som lever godt på å avsløre andres knep i sitt eget tv-program.

Handlingsreferatet er muligens ikke fullstendig dekkende, da dette er en film med mange baller i lufta. En god stund sjongleres disse om ikke direkte elegant, så i hvert fall kyndig, med kjappe klipp, hyppige kamerabevegelser og generelt godt driv i handlingen. I godt og vel en time gir stjernespekkede Now You See Me inntrykk av å være en intelligent og fengende kuppthriller, tenk Oceans 11 med folk som tryller vekk kaniner, sager damer i to og hypnotiserer publikum til å spille innbilt fiolin, ved bruk av både klassisk og moderne teknologi.

Men på samme måte som tryllekunst handler om å styre tilskuerens oppmerksomhet, får man etter hvert følelsen av at den hyperaktive filmstilen brukes for å lede tankene våre vekk fra logiske glipper og manusløsninger som ikke er så smarte som filmskaperne gjerne vil ha oss til å tro. Dessuten blir historien på sett og vis en slave av sitt eget premiss, når man på død og liv må komme opp med fikse, MacGyver-aktige løsninger i enhver situasjon, også der en tradisjonell slåsskamp kunne gjort vel så god nytte.

I tillegg blir det et stadig større problem underveis at engasjementet vårt splittes mellom for mange karakterer, mens vi enten burde vært tettere på de fire magikerne eller de to etterforskerne (som for øvrig er et motsetninger tiltrekker-par hentet rett ut av sjangerhåndboka).

Til slutt velger dessverre regissør Louis Leterrier (Clash of the Titans, The Incredible Hulk) og hans manusforfattere å ikke lytte til filmens eget utsagn om at ikke alle trylletriks bør forklares. Isteden serverer de en siste avsløring som er så dum og konstruert at den ikke bare undervurderer, men til en viss grad fornærmer sitt publikum. Og med det brytes illusjonen om at man underholdes av ekte magikere.