Mira, Mira - hva skjedde?

Mira Craig
Bylarm
Gamla

Mira er tøff. Jeg liker Mira, hun er fet. Det er dama som sier fra. Kødder noen med Mira, så smeller hun tilbake. Uavhengig av hva hun måtte møte på, så er hun tog-tøff og beinhard. Trodde jeg.

Men ingen er vel alltid den tøffeste, den som alltid tåler og viser fram alle de mest hardcoresidene av seg selv og flipper finger fjellstøtt.

Det er over to år siden dama var ute med ny musikk sist. Da var hun fremdeles en av de råeste, beatboxbooty-dansende og selvdesignede gurlsa som turde stikke fram snuten. Siden da har det blitt mammarolle og et uvant tilbaketrukket liv - mediemessig sett.

Se bildene fra torsdagens Bylarm her:

4930

På Bylarm torsdag viste dama seg fram på mer rocka Gamla i Oslo sentrum, uten at det i seg selv la demper på stemningen. Forkjærligheten til dama henger fremdeles i hos undertegnede og flere med, man vil bare like søtnosen. Men det skurret en god del.

Blant de fremmøtte var både gamle fans og nye nysgjerrige, og selv om stemningen var god, så var det allerede før start en litt merkelig stemning i lokalet. Noe avventende. Og nervøsiteten hos hovedpersonen var svært synlig allerede fra første skyhøye hæltrippende steg ut på scenen.

Kledt i (cirka) helhvitt var det ingenting å si på synligheten, men en generell stresset sceneopptreden tydet på at dette ikke var noe jenta hadde helt kontroll på akkurat nå. Det ble ingen stagedive denne gang, men en tur ned på rumpa og kludder med mikrofonen, gjorde sitt til for at dette ble langt fra den comebacken det trolig ble håpet på.

Seks låter fra den kommende skiva var serveringen, som gikk noe opp og ned. Sjangermessig er Mira enda et par steg til unna det hun tidligere har bedrevet. Det er enda mer pop, langt mindre bjeffende bikkjer og boogeyman. Lydmessig ble det vel mye band og mindre vokallyd.

Underholdningsmessig har dama fremdeles mye å levere om hun slapper av. Denne kvelden var et dog ikke kjempe-imponerende, det ble i grunnen en noe bisarr opplevelse.