Mindre minneverdige minutter

(SIDE2):USA 2011 - Regi: Ruben Fleischer. Med: Jesse Eisenberg, Aziz Ansari, Danny McBride, Michael Peña, Bianca Kajlich, Nick Swardson, Fred Ward

Aldersgrense: Frarådes barn under 11 år

Å holde seg på topp som skuespiller handler i stor grad om velge riktige prosjekter. Jesse Eisenberg fikk mye velfortjent ros og oppmerksomhet for innsatsen som Facebook-gründeren Mark Zuckerberg i «The Social Network». Deretter har han altså takket ja til hovedrollen i «30 Minutes or Less», muligens grunnet gode samarbeidserfaringer med regissør Ruben Fleischer fra den artige «Zombieland». Men denne actionkomedien føles like fullt som et langt og hardt fall på Eisenbergs karrierestige.

Her spiller han pizzabudet Nick, som introduseres som litt av en rakker bak rattet. Den inderlig kjipe sjefen hans har nemlig bestemt at kunden slipper å betale om sjåføren ikke rekker fram med pizzaene på 30 minutter eller mindre. Men om så skulle skje, skal vi se at Nick har sine slu metoder for ikke å vende ulønnet tilbake.

Parallelt møter vi den lite oppegående rødnakken Dwayne (Danny McBride), som stadig bor hjemme hos sin eksmilitære lottomillonærfar (Fred Ward). Sammen med sin enda mindre begavede kompis Travis (Nick Swardson) bestemmer Dwayne seg for å få fortgang i arveoppgjøret ved å ta sin dominerende pappa av dage. Men først må han skaffe penger til en leiemorder, og fester derfor en tidsinnstilt bombe på overkroppen til et visst pizzabud og tvinger ham til å rane en bank.

Vår mann Nick ser ingen annen løsning enn å lystre slemmingene, og allierer seg med sin bestekompis Chet (Aziz Ansari) for å gjøre vinningsforbryter av seg.

Som det vel framgår av sammendraget er dette en skikkelig tøysete historie, som ikke akkurat har det med å henge på greip. Noe man for så vidt kunne akseptert, all den tid ambisjonen trolig har vært å parre humoristiske actionforviklinger av typen Coen-brødrene gjerne koker i hop med tidsriktig bromantikk. Men resultatet er masete, uintelligent og svært sjeldent morsomt.

Sant å si tok jeg meg stadig i å lure på om filmen egentlig er ment for barn, men hver gang serverte filmen en drøy oralsexvits som fortalte meg noe helt annet.

Riktignok finnes det øyeblikk i filmen som får deg til å bevege munnvikene oppover, som når Eisenbergs karakter forteller at han ikke sjekker Facebook fordi han er ferdig med den slags – naturligvis som en småfrekk hilsen til hans forrige filmrolle. Men generelt hjelper det lite på humøret i salen at karakterene ustanselig refererer til andre filmer, slik det gjøres i alt for mange komedier om dagen. Med fare for å høres gammel og surmaget ut, synes jeg alt for mange manusforfattere forveksler smart og vittig dialog med en form for filmreferansetourettes.

Skaperne av «30 Minutes or Less» gjør dessuten ikke spesielt klokt i å gi mitraljøsemunnen Eisenberg en enda mer munnrapp sidekick i den tidligere nevnte Aziz Ansari, som til tross for en viss sjarm raskt utvikler seg til å bli langt mer irriterende enn fornøyelig.

I tillegg har filmen altså et utrolig teit plott, som burde vært fortalt på mindre enn 30 minutter. Isteden byr «Mindre enn 30 minutter» på 83 mindre morsomme og lite spennende minutter.