Miljøfartsgrensene blir ikke fjernet

På flere av de mest trafikkerte veiene i Oslo er det såkalte miljøfartsgrenser, der fartsgrensen settes ned fra 80 til 60 km/t av hensyn til luftkvaliteten i byene.

Tanken er at bilene, spesielt de med piggdekk, skaper mindre slitasje på asfalten i lave hastigheter. Samtidig blir partiklene som skapes ved slitasje i mindre grad virvlet opp når hastigheten på veien er lavere. På den måten er miljøfartsgrensene et tiltak som skal bedre luftkvaliteten på vinteren.

Kan være ulovlige
Men tiltaket er på ingen måte ukontroversielt. Politidirektoratet og Statens veivesen er usikre på om loven i det hele tatt gir åpning for at fartsreduksjon kan begrunnes i miljøvernlovgivningen. Derfor skrus blant annet fotoboksene på de aktuelle veiene av i perioden med miljøfartsgrense.

Les også: Er miljøfartsgrenser ulovlige?

Nettavisen får tirsdag opplyst fra Samferdselsdepartementet at avklaringen rundt lovhjemmelen til miljøfartsgrenser fortsatt ikke er ferdig. Dette er en prosess som inkluderer både Politidirektoratet, Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet. Når avklaringen vil foreligge er heller ikke klart.

Er miljøtiltaket fra for helsa?
Og det er ikke bare lovgrunnlaget som er omdiskutert. Flere leger og forskere har den siste tiden gått ut og sådd tvil om det er noen helsemessig effekt av miljøfartsgrensen - og sågar om miljøfartsgrensene kan føre til dårligere luftkvalitet.

I et felles leserbrev fra arbeidsforskningsingeniør Per Søsterand, seniorforsker Sverre Langård og seksjonsoverlege for Miljø og Yrkesmedisin ved Oslo Universitetssykehus Tor Erik Danielsen hevdes det at lavere fartsgrenser i ytterste fall kan føre til mer svevestøv

- Miljøfartsgrensen på 60 km/t fører ikke til mindre forbrenningsstøv – kanskje heller det motsatte, siden køene kan vokse, skriver de tre.

- Vogntogene er problemet
De mener at hastigheten på vogntog kan ha noe å si, men at privatbilister i liten grad bidrar.

- Bortsett fra situasjonen langs veier i tørt vær tidlig om våren, har dekktype og hastighet etter vår vurdering liten betydning for nivåene av svevestøv i våre største byer sammenlignet med forbrenningen av ved, olje og diesel, konkluderer de tre.

- Det man virvler opp langs veien, er store partikler, og de har vanligvis liten betydning for helsen, presiserer Sverre Langård overfor NRK.

De mener også at piggfrie dekk kan være mer skadelige enn piggdekk, fordi støvet som skapes av de piggfrie dekkene er finere.

Han får støtte fra sjeflege Thor Arne Grønnerød ved Klinikk for allergi- og luftveissykdommer:

- Vi vet hvilke partikler som går nedover i luftveiene, og hvilke som ikke gjør det. En veldig stor del av svevepartiklene fra piggdekk er så store at de ikke går ned i luftveiene, sier Grønnerød til NRK.

Regjeringen vil ikke fjerne fartsgrensene
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ser derimot ingen grunn til å gjøre noen endringer rundt verken miljøfartsgrensene heller piggdekkpolitikken, som også forsikringsselskapene mener skaper ekstra glatte veier.

Les også: Kaldt, krasj, smell og bulk

- I Norge er svevestøvkonsentrasjonene høyest i vinterhalvåret og veitrafikk er en viktig kilde sammen med vedfyring i de større byene, skriver Kleppa i et svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Arne Sortevik (Frp).

- Den viktigste kilden til svevestøvkonsentrasjonen som måles særlig om vinteren, er slitasjepartikler fra veibanen forårsaket av piggdekk. Mengden slitasjepartikler øker både med økende piggdekkandel og økende kjørefart, skriver Kleppa.

Hun viser til laboratorietester som viser at piggdekk genererer 30-40 ganger mer partikler enn sommerdekk og piggfrie dekk, og at det dermed er grunnen til at farten settes ned på vinteren. Hun påpeker samtidig at tester gjort så langt viser at miljøfartsgrensene primært reduserer de store partiklene, ikke de små partiklene som Grønnerød mener skaper problemer.

- Jeg ikke grunn til å endre dagens politikk med hensyn til den mulighet kommunene og Statens vegvesen har til å bruke lavere fartsgrense og piggdekkavgift for å redusere lokal luftforurensning, konkluderer hun.