Metallica + Lou Reed=sant

Da det for en stund siden ble offentliggjort at Lou Reed og Metallica hadde samarbeidet i studio så var svært mange skeptiske, og den skepsisen ser ut til å ha blitt oversatt i totalslakt av de aller fleste kritikere.

En av rockens fremste særinger har gått i studio med det som oftest omtales som «bandet som var.» Utgangspunktet for albumet var at Metallica skulle rocke opp en del av klassikerne til Lou Reed, men da Metallica kom i studio med Reed hadde den tidligere Velvet Underground-frontfiguren skrevet en haug med låter til teaterstykker til den tyske forfatteren Frank Wedenkind.

Skal man tro rapportene fra studio var det et kreativt kaos hvor Metallica måtte forlate sin analfikserte studioflikking (bandet er kjent for å spille låter om og om igjen i studio for å få den «perfekte» versjonen). Lou Reed tvang bandet til å være spontane og kreative der og da.

Musikalsk er dette et tohodet toll hvor Lou Reeds maniske musikalske oppbygning er blandet med Metallicas trash-historikk (og, ja, dette høres mer ut som klassisk Metallica enn mye de har gjort på årevis, dog med et Lou Reed-hår i suppa). Låtene er bygget opp rundt tekstene til Reed og hans vokal, og det er Reed som synger mest selv om Hetfield også bidrar.

Resultatet er et musikalsk kaos av dimensjoner, et fullt ut direkte angrep på alt som er av etablerte sannheter om hvordan låter og album skal bygges opp i en moderne digital musikkverden. Dette er bare ren faenskap i lyd.

Der de fleste album i dag kan være så kjedelige og har omtrent like mye spontanitet som fire totninger med et jorde så er dette noe som virkelig har blitt savnet lenge: Noen som har gått i et studio, og bare levert.

Høydepunktene på plata er muligens «Mistress Dread,» som er mer trash enn 'tallica har vært på år.

Den 20 minutter lange «Junior Dad,» er mye bedre enn det anmelderne flest skal ha det til. «Iced Honey» er en deilig rockelåt, og «Pumping Blood» er gøy hodetrim. Singelen, eller låta som kom først, «The View» er en seig og god Sabbath-lignende låt.

Hvis det ikke er lov til å være annerledes lenger så blir musikken utrolig kjedelig framover. Og dette albumet er annerledes. På en strålende måte.

PS! Vi vil regne med at ikke alle vil være enige med oss. Noe ikke de fleste anmeldere er heller, så derfor lenker vi til noen av de andre under.

Noen sitater fra andre anmeldelser:

Oslopuls/Aftenposten 2/6:
Lou Reeds mest beryktede album er Metal Machine Music. Nå tangerer han bedriften. Dette er blitt Loutallicas Metallica Machine Music.
Les anmeldelsen her

Dagbladet 2/6:
Samarbeidsplata mellom rockgigantene er årets musikalske kalkun.
Les anmeldelsen her

VG 3/6:
Ti låter fordelt på 90 minutter bærer også vitnesbyrd om manglende evne til selvredigering.
Les anmeldelsen her

Chicago Tribune 1/4:
They’ve both gone off the deep end before, though never quite so spectacularly.
Les anmeldelsen her