Mesternes skjulte budskap
Rafaels berømte maleri inneholder flere overraskelser. Han var ikke den eneste gåtefulle kunstneren.
Mange historisk berømte kunstnere la inn skjulte og noen ganger harselerende kommentarer i mesterverkene. Men man må se godt etter.
Da Vinci skjulte musikk i maleri
Nattverden, Leonardo da Vinci, ca. 1498
En italiensk dataekspert og musiker mener å ha løst virkelighetens da Vinci-kode. Ifølge Giovanni Maria Pala har renessansegeniet Leonardo da Vinci nemlig gjemt en 40 sekunder lang musikalsk komposisjon i sitt berømte mesterverk «Nattverden» fra 1498.
Denne saken er levert av magasinet «Historie». Les også:
Maleriet forestiller Jesu siste måltid med de tolv apostlene, før han blir tatt til fange og korsfestet. Etter flere års arbeid kunne Pala i 2007 avsløre at de mange små brødene på spisebordet og menneskenes hender representerer hver sin note.
Hvis notene blir satt sammen, utgjør de et stykke musikk som høres ut «som et rekviem», hevder Pala. Han antar at Leonardo da Vinci har ment at den skjulte musikken skulle være "et lydspor som understreker Jesu lidelser".
Da Pala begynte å lete etter tegn på skjult musikk i maleriet, hadde teoriene om dette versert en stund. Først fant han ingenting som tilsa at det var noe i teoriene, selv om han raskt kom på tanken om at brødet og hendene kunne være noter. Notene ble plassert på notelinjer, men musikken lød voldsomt usammenhengende og uharmonisk.
Pala visste at da Vinci skrev notene sine speilvendt, og bestemte seg derfor for å avspille dem baklengs. Nå fløt musikken både lett og uanstrengt.
Alessandro Vezzosi, direktør for Leonardo da Vinci-museet i Leonardos fødeby Vinci, forteller at renessansegeniet var en ivrig musiker. Han spilte lyre og skrev musikk. Vezzosi mener derfor at Palas musikalske teori er særdeles "plausibel". Særlig fordi alle brødene tydeligvis bryter maleriet opp i flere harmoniske deler, et typisk trekk ved musikkstykker.
Se et nyhetsinnslag om Giovanni Maria Palas overraskende oppdagelse, og hør den skjulte musikken fra Nattverden her.
Bryster ble kamuflert
St. Agata, Giovanni Cariani, 1516
Agata var en vakker, kristen adelskvinne fra Sicilia. Under Romas kristenforfølgelser på 200-tallet nektet hun å avsverge sin kristne tro. Straffen var grusom. Hun fikk brystene skåret av før hun ble brent levende.
I 1516 fikk Cariani i oppdrag å male Agata. Han gikk diskret til verks. Bare én detalj vitner om Agatas grusomme skjebne:
Et nærmere blikk på fruktskålen på bordet avslører kvinnens avskårne bryster.
«Historie» har dekodet tolv kjente malerier. Se resten av de hemmelige budskapene her.
Maleri var ren oppvisning
Arnolfinis bryllup, Jan van Eyck, 1434
Egentlig ser maleriet enkelt ut: Et portrett av den italienske kjøpmannen Giovanni di Arnolfini og hans kone Jeanne Cenami. Men Jan van Eycks maleri har ikke uten grunn blitt omtalt som et av renessansens mest komplekse.
Det er fullt av detaljer. For eksempel viser det berømte verket ikke bare to, men fire personer. I tillegg til ekteparet opptrer ytterligere to personer i speilet på veggen i bakgrunnen.
Ingen vet hvem de to i speilet er. En teori er at det er van Eyck og lærlingen hans. Signaturen over speilet – «Jan van Eyck var her» – kan tyde på det.
Selvportrettet krevde uovertrufne tekniske evner som maler – blant annet fordi speilet på veggen er et såkalt konveksspeil, det vil si at det buer utover.
Altså måtte van Eyck male et speilvendt miniatyrselvportrett i fiskeøyeperspektiv, som forvrenger proporsjonene.
Maleri ga smugtitt inn i fremtiden
Skolen i Aten, Rafael, 1510
I 1510 var Rafael i full gang med veggmaleriet «Skolen i Aten», men trengte inspirasjon til bakgrunnen. Han søkte hjelp hos sin læremester, arkitekten Donato Bramante, som hadde startet byggingen av Peterskirken i Roma fire år tidligere.
Sammen fikk Rafael og Bramante prydet det store veggmaleriet med en overdådig bakgrunn.
Etter alt å dømme brukte Bramante plantegningene sine for Peterskirken til å fullføre Rafaels maleri. Bakgrunnen er nemlig en detaljert kopi av Peterskirken, der betrakteren kan se både kirkens karakteristiske kuppel og hvelvede tak.
Bramante døde fire år senere, og kirken hans ble først innviet i 1626. Men beundrere av Rafaels maleri kunne altså alt i 1510 se hvordan Peterskirkens indre ville komme til å se ut – hele 116 år før bygningen var ferdig.
Rafael nøyde seg imidlertid ikke med én overraskelse: Maleriet hans viser tilsynelatende en rekke av antikkens største personligheter, men blant dem har Rafael også sneket inn flere av renessansens største kunstnere.
Ikoner som Arkimedes, Aleksander den store og Platon er flankert av Leonardo da Vinci, Michelangelo og Bramante.
Denne saken er først publisert på historienet.no. Les også: