Mer skrekk i huset

(SIDE2:)Paranormal Activity 3 - USA, 2011. Regi: Henry Joost, Ariel Schulman. Med: Christopher Nicholas Smith, Chloe Csengery, Lauren Bittner, Jessica Tyler Brown, Mark Fredrichs, Sprague Grayden, Katie Featherston, Brian Boland

Aldersgrense: 15 år

«Paranormal Activity» skremte vannet av amerikanerne. Der møter vi Katie og Micah, som mistenker at det er noe overnaturlig i huset deres. Derfor setter de opp kameraer for å fange opp det som skjer.

I oppfølgeren hopper vi noen uker fram i tid og blir kjent med Katies søster Kristi. Hun og familien opplever det de tror er flere innbrudd, og setter derfor opp overvåkingskameraer i hele huset. Kameraene fanger opp noe langt skumlere enn innbruddstyver.

Nå kommer tredje film fra overvåkingsuniverset. Denne gangen finner Kristi og Katie en boks med VHS-er. De tar oss med tilbake til 1988, hvor stefaren Dennis føler at noe er galt og bestemmer seg for å filme alt som skjer i huset.

Om det er én ting «Paranormal Activity»-serien lykkes med, er det å være skumle. For dette er skremmende saker. Tingene skjer i helt vanlige hus og rammer helt vanlige familier. Det er nesten så det kunne rammet hvem som helst ...

Ved at kameraene settes opp på begrensede områder, vet vi aldri hva som skjuler seg utenfor kameravinkelen. Dette gir rom for mange skvettescener, men grepet overdrives ikke. De skumleste scenene er imidlertid når noe gjemmer seg i hjørnet av kameraet uten videre forklaring. Publikum er aldri sikre på hvor de bør feste blikket, og ting kan dukke opp overalt.

Chloe Csengery og Jessica Tyler Brown overbeviser som de unge utgavene av Katie og Kristi. Også Christopher Nicholas Smith som Dennis og Lauren Bittner som moren Julie er troverdige. Fordi kameraene kommer så tett på skuespillerne, kan de ikke skjule seg bak sminke og effekter. Og det trenger de heller ikke.

Problemet med «Paranormal Activity»-serien er at den ikke egentlig har noen historie. Det er bare en rekke sekvenser hvor omtrent halvparten foregår om dagen og resten skjer om natten. I dag-scenene diskuterer karakterene om det virkelig foregår noe mystisk i huset, mens om natten får vi se det som skjer når de sover.

Vi tålte den manglende historien i film én. Da var dette noe nytt, og de skumle scenene var så skumle at vi glemte at det ikke skjedde så mye mer. I film to var vi spente på om det skulle være like skummelt som sist, så vi godtok det så vidt den gangen også.

Men trenger vi virkelig den tredje filmen? Vi våger å svare «nei».

Flere av de skumle scenene er bare gjentakelser fra de forrige filmene, som når en karakter står i timevis og stirrer på sine sovende foreldre eller når «noe» beveger seg under dyna til en karakter som sover. Strengt tatt føler man at man bare ser den samme filmen for tredje gang.

Hvis du elsket de to første filmene vil du sannsynligvis bli fornøyd denne gangen også. Men føler du at du har fått nok av overvåkingsgrøssere, vil du få lite ut av denne.