Mer enn nakenscener

«Sønner av Norge» viser et ungdomsopprør som er både festlig og tragisk.

Publisert

(SIDE2:)Sønner av Norge - Norge, 2011. Regi: Jens Lien. Med: Sven Nordin, Åsmund Høeg, Tony Veitsle Skarpsno, Sonja Richter, Trond Nilssen

Aldersgrense: 11 år

Vi befinner oss i 1979, og Nikolaj vokser opp i et rekkehus på Rykkinn. Faren Magnus mener at barna er hans herskere og vil gjøre alt for dem. Men det er ikke lett å takle for Nikolaj, som gjerne vil gjøre opprør på ungdommelig vis.

Det har kommet mange norske filmer om ungdom i opprør som «prøver å finne seg sjæl». Klisjeer med slenging av dører, umotivert banning og unødvendige sexscener har vi sett flere ganger. Dårlig skuespill har ofte preget filmene.

«Sønner av Norge» tilhører ikke denne gruppen. Jens Lien har lykkes i å lage en humoristisk dramafilm som egner seg for både ungdommer og voksne.

Filmen har på forhånd fått mye oppmerksomhet for sine nakenscener. Disse foregår først og fremst i en sekvens hvor far og sønn er på nakenleir i Sverige. Nakenheten består mest av nakne mannerumper, og er svært lite seksualisert. Og om filmen først ble kjent for disse scenene, er det neppe dette den vil huskes for. Filmen inneholder nemlig så solide karakterer og en så fin historie at man heller vil huske det.

Nikolaj er en troverdig karakter vi straks får sympati for. Han må gjennom store prøvelser, men prøver å takle dem så godt han kan. Og også når han stiller i sine mest rocka klær og stikker en stor sikkerhetsnål gjennom kinnet, kan vi se et glimt at usikkerheten i øynene hans.

Selv om Magnus er en ekstrem type, tror vi på ham også. Julefeiring med bananer, forsvar av vold mot rektor og tur på nakenleir er blant filmens festligste scener.

Tross mange morsomme innslag, er ikke dette en komedie. Filmen er full av både sårhet, sinne og desperasjon, noe som fungerer svært godt. Nikolajs mor dør i en ulykke i begynnelsen av filmen, og dette er noe både han og faren sliter med å takle.

Fra å være en i overkant åpen og leken far, som inviterer ungene på soverommet for å «se på et herlig knull», forsvinner Magnus inn i seg selv. Da han endelig står opp av senga, møter vi en mann som bærer på mange tunge tanker. Dette skaper flere gripende - ja, nesten skumle - scener mellom far og sønn.

Jens Lien har skapt et fint bilde av 1970-tallets Rykkinn. Både scenografien og kostymene ser realistiske ut, og man skal være særdeles detaljorientert om man finner ting å sette fingeren på. Musikken skaper også en god og tidsriktig stemning gjennom hele filmen.

Åsmund Høeg gjør en imponerende filmdebut som Nikolaj. Han klarer å spille den unge mannen med punkens sinne utad, men en ensom, redd gutt under overflaten. Det er få tenåringsgutter som klarer å spille en karakter med så mye dybde. Men Høeg gjør det med glans.

Sven Nordin skal også ha mye ros for sin tolkning av Magnus. Han gjør Magnus til en jovial og smågal far som vil det beste for barna sine, men som overdriver farskjærligheten.

«Sønner av Norge» vil virke gjenkjennelig for alle som en gang har vært ungdommer eller som fremdeles er det, og vil gi en god opplevelse på kino.