Mer ekte følelser etterlyses

Victoria - Norge, 2013. Regi: Torun Lian. Med: Iben Akerlie, Jakob Oftebro, Bill Skarsgård, Fridtjov Såheim, m. fl.

Aldersgrense 11 år

Victoria er fra en rik familie og lever livets glade dager på farens (Fridtjov Såheim) sommerslott. Hun koser seg i overdådige selskaper, men hun er heller ikke ukjent med at alle ikke har den samme overfloden. Det er fordi hun har vokst opp sammen med Johannes (Jakob Oftebro), som kommer fra trangere kår. Hans studier i hovedstaden skiller de to gjennom starten av ungdomstiden, men kjærligheten får ny glød når de igjen møtes. Ikke minst på grunn av Johannes sine desperate og intense kjærlighetsdikt som alle handler om den vakre Victoria.

For de som har lest Knut Hamsuns bok, så er historien om de to ungdommene velkjent stoff. Den episke historien om de to som vil så gjerne elske hverandre, men som blir forhindret av verdenen og menneskene rundt dem. En perfekt historie for et kostymedrama, om det noengang var en, utenfor Jane Austens litterære verker.

«Victoria» kan skilte med en av de, i utgangspunktet, sterkeste besetningene i norsk filmhistorie. Det dukker opp kjente og kjære fjes selv i de minste roller. Til og med programleder og skjeggefjes Petter Schjerven dukker opp i en liten rolle, som fordrukken bohem med det sedvanlige lure smilet. Fridtjov Såheim spiller rollen som Victorias festglade far fint, men rollen er ekstremt ensidig og blir i lengden mest bakgrunnsstøy. Nils Vogts prestasjon som Victorias huslærer er en som fortjener oppmerksomhet, selv om den er svært liten i den store sammenhengen. I scenene fra selskapet der Johannes er inne på slottet for første gang, er Vogt sjarmerende og hjertevarm.

Jakob Oftebro gjør en god jobb som forfatteren og poeten Johannes. Spesielt i scenene der han drikker hardt og diskuterer med sine samtidige bohemer, får vi se hvor sterk skuespiller Oftebro kan være. Iben Akerlie nærmest debuterer på film i rollen som Victoria, men hun er dessverre ikke like heldig og kompetent som sin motspiller. Rollen er større enn hva den er i boken, men det er for det meste overteatralsk nevrose, som Akerlie ikke får til å fungere. Det blir bare mas og til tider, veldig irriterende.

Dialogene i «Victoria» føles unaturlige og ekstremt teatralske. Dette er selvfølgelig mye på grunn av basismaterialet som ble skrevet i en annen tid, språkmessig sett, men mye av skylden må legges på hvordan det blir spilt. Filmen er nok et godt eksempel på at norske skuespillere og regissører glemmer at de lager film, og ikke teater. Hvor denne filmen skal være ekte og menneskelig, blir det vanskelig å se. Det er klart at man skal respektere materialet man skal lage film ut av, men litt mer varme og ekte følelser kunne løftet «Victoria» mange, mange hakk opp.

Det er ikke med et lett hjerte at man nok en gang må gi en norsk film en lav karakter, men dessverre er det et faktum at vi har et langt stykke igjen på veien når det kommer til produksjoner på denne størrelsen.